1967
Staben i Norea fikk et nært forhold til de forskjellige programprodusentene hos TWR i Monte Carlo. Ikke minst blant dem som produserte program til Øst-Europa. Kristenfolket i Norge var opptatt med forholdene for de kristnes bak Jernteppet. Nick Leonovich både talte og sang i programmene. Den russiske avdeling besto på den tiden av 7-8 medarbeidere. Lytterreaksjonene var få, blant annet fordi brev ble sensurert og makulert. Men russere som kom seg til vesten fortalte om store lyttergrupper. Programlederen i den russiske sendingen sa på lufta: «skriv hva som helst, vi må vite om radiosendingene kommer frem». Kort tid etter fikk TWR et fint postkort fra Sibir: «Fint vær i dag, håper på fint vær i morgen». Kortet ble til stor glede i den russiske avdelingen. Man visste nå at det var noen i Russland som lyttet.
Senere kom følgende brev fra Russland: «Vi hilser alle som lager kristne radioprogram til oss. Vi kjenner dere ikke personlig, men vi håper å møtes i evigheten. Vi har lyttet siden 1958 fra Tangier og senere fra Monte Carlo. Jeg har skrevet mange ganger, vanlige brev og forsøkt med rekommanderte brev, men de har sannsynligvis ikke kommet frem til dere. Håper dette brevet når frem til dere. Vi er så takknemlige for programmene deres. Dere skulle ha visst om den glede, velsignelse og oppmuntring dere gir til vårt folk. Flere blir frelst gjennom programmene. Vi lytter regelmessig. Når lytterforholdene er gode gjør vi lydopptak og spiller det av til andre lyttere senere.
Noen lyttere sendte brev til slektninger eller venner i andre land som ble sendt videre til TWR Monte Carlo. Svarbrevene ble sendt på samme vis tilbake til avsender.
Nick Leonovich var mange ganger på turne for TWR/Norea i Norge. Han ble glad i det norske misjonsfolk, og misjonsfolket ble glad i ham. Mottoet hans var: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. Men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo visst! Over hele jorden har deres røst nådd ut, og deres ord til jordens ender. .. .Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.» Rom. 10 vers 17, 18 og 20.
Det ble arrangert enkeltmøter, sang- og musikkhelger og hele uker. Noen steder var det en årlig samling med fokus på radiomisjon. Samtidig ble det gjort opptak av sang/musikk og muntlige innslag som siden ble brukt i Noreas program. Norea besøkte bl.a. læstadianersamfunn og samebygder. Noen dager før teamet reiste nordover kom et brev fra en lytter i Mo i Rana. Han hadde vansker i sitt trosliv, det var mørkt og tungt. Teamet svingte innom på veien nordover. De møtte ham ved inngangsdøra, smilende og glad. «For to dager siden, og i min fortvilelse, søkte jeg meg frem på kortbølgen for å høre om Norea hadde noe til meg. Da fikk jeg høre Randulf Saunes synge «Tap ikke motet du kjære, da er det dyreste tapt». Jeg falt på kne, gledestårene kom og jeg takket Gud. Nå står dere her hjemme hos oss. Takk og takk for Norea! Teamet fikk kaffe og kaker og reiste takknemlig videre.
HCJB, Stemmen fra Andes, tilbød Norea gratis 15 minutters sendetid på norsk over kortbølgen til sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sonja Persson, leder av nordisk avdeling bosatt i Equador, besøkte de nordiske land. I Norge la Norea opp en reiserute hvor hun sammen med Norea fikk møte misjonsfolk og DX-ere. Hennes ønske var å utvide de nordiske sendingene med norske programmer i tillegg til de daglige svenske programmene.
Også Clarence Jones fra HCJB besøkte Norge og Norea. Hun var takknemlig for at Norea sendte program over HCJB. De var dristige som startet radiomisjonen i et land med seks radioapparater og de høye Andesfjellene. På spørsmål om de hadde ord fra Bibelen som bekreftet visjonen, svarte Jones Salme 19, 1-6. Staben hentet flere ord fra Bibelen som gav dem styrke og tro i oppbyggingen av radiomisjonsarbeidet i Equador.