1963

Eikli og Nevland fikk være med på den ukentlige informasjons- og bønnesamlingen, med lytterreaksjoner, spørsmål og forbønn fra mange forskjellige nasjonaliteter. De vanskelige lytterforholdene i de Nordiske land var et viktig tema. Det ble installert ny sender og foretatt regulering av radiomastene til Norden. Det ble også orientert om sendeutstyret som skulle til Indonesia, men som på grunn av økonomi og politisk forandring kunne overtas av TWR Monte Carlo. Eikli og Nevland ble en del av TWRs medarbeider-familie. Senere ble Noreas medarbeidere engasjert i ulike råd og komiteer hos TWR. Medarbeidere fra TWR deltok ofte på informasjonsmøter og turner i Norge i samarbeid med Norea.  

NLMs hovedstyre valgte nytt styre for Norea, med Leif M. Haanes som formann, Gudmund Vinskei, Jakob Melhus og Gabriel Eikli som sekretær for styret. Det gamle styret besto av Tormod Vågen, Kristian Haanes og Birger Breivik. 

Trygve Bjerkrheim forsatte som formann i programrådet. Bjerkrheim, en av de mest trofaste støtter for Norea, var redaktør av Utsyn. Utsyn sto alltid åpen for meldinger, nyheter og programoversikt. Utsyn var viktig for informasjon om Norea og radiomisjonen.  

Randulf Saunes ble ansatt i Norea som musikksekretær og ansvarlig for sang- og musikk-utvalget og for sangkartoteket. Randulf var på vei tilbake som møbelsnekker. Tiden som sanger i den lokale kretsen var over, og det var ikke midler til fortsettelse. Etter en samtale Nevland hadde med Vågen ble Randulf ansatt i Norea.

Et nytt språk, ungarsk, legges til. Norea opplever ny glød og økt interesse for Norea blant misjonsfolket i Norge, og gaveinntektene økte. Soknepresten og ungareren Lazlo G. Terray hadde i lang tid hatt planer om ungarske radiosendinger. Terray kontaktet Den Norske Israelsmisjon og Norea Radio med spørsmål om de var interessert i radioarbeid til Ungarn. Israelsmisjonen hadde hatt virksomhet blant jøder i Ungarn og Romania i mange år. Det ble opprettet et godt samarbeid. Lazlo G. Terray, som nå var sogneprest på Smøla på Nordmøre, startet med produksjon av ukentlige 15 minutters program på ungarsk. Som så ofte før startet et misjonsprosjekt i det små. Terray fortalte selv:

– Den første tiden var en pionertid, med primitive opptaks- og redigeringsforhold. Selv hadde jeg ingen båndopptaker, så jeg reiste inn til Kristiansund (halvannen time med ferge), for å bruke den de hadde i Indremisjonens bedehus. Senere fikk jeg adgang til det lokale NRK-studioet der. Men da jeg i neste omgang fikk en båndopptaker fra Norea, var det prestegården på Smøla som ble studio. Opptakene måtte alltid lages når husets folk ellers var gått til ro. Vi hadde etter hvert fem mindreårige barn i huset. Jeg måtte da bare passe på at ikke måkeskrik eller mjauing kom på båndet.

Det største problemet var å få tak i passende sang og musikk. Vi trommet sammen en gruppe ungarere i Oslo, og jeg fikk gjort et opptak av «menighetssang» i Misjonssalen. Vi var ikke mer enn fire-fem stykker, men det ble ikke så verst, enda ingen av oss var noen sangere.

Senere fikk jeg hjelp av venner i andre land, som laget opptak for meg. Særlig minnes jeg et spesielt juleprogram. Der kom solosang fra Helsinki, korsang fra et ungarsk kirkekor i Buenos Aires, menighetssang fra Wien, orgelmusikk fra London – og så andakten fra Smøla. Jeg var kommet i fint selskap! Det er bare synd at jeg ikke fikk oppbevare dette «historiske» programmet.

Misjonssekretær Gabriel Eikli og Åge Nevland besøkte 3.-7. januar TWR/Radio Monte Carlo for å bli orientert om virksomheten, og for å bli kjent med dem som arbeider i de forskjellige språkavdelingene.