Fortapelsen

Fortapelsen – verken lett for tanke eller følelser

Dette med fortapelsen er vanskelig. Både for tanken og for følelsene våre. Hvem blir frelst og hvem går fortapt? Er det rettferdig at noen som er ”snille” i våre øyne går fortapt? Hva skjer med de som ikke tror på Jesus? Blir de kastet i en evig fortapelse eller utslettes de ved at kroppen forgår i jorden og sjelslivet opphører? 

Bibelen skriver om fortapelsens mulighet. Jesus er faktisk den som snakker mest om fortapelsen, eller ”helvete” som er et ord vi ofte bruker. Se bl.a. Lukas 12,5. Hvis vi avskriver fortapelsens realitet og mulighet, så tar vi verken Bibelen eller Jesu ord på alvor.  

Noen tenker nok at den som er kristen går til Himmelen, mens den som ikke tror på Jesus bare opphører å eksistere. Vel – at kroppen blir til jord igjen, det vet vi. Men, ånden, sjelslivet lever videre. Som menneske er jeg både kropp, sjel og ånd. Så jeg slutter ikke å eksistere selv om kroppen går til grunne i jorden.
Jeg, livet, kommer til å leve evig.  

I Bibelens virkelighetsforståelse og verdensbilde finner vi både Himmel, jord og fortapelse. Når Jesus kommer igjen skaper han en ny himmel og en ny jord (2.Pet.3,13 og Joh.åp. 21,1). Selv om det gamle forsvinner, så forsvinner ikke vi som mennesker. Vi kommer til å leve videre evig, enten i Himmelen eller fortapelsen. 

Den som tror kommer til Himmelen. Nettopp det er de gode nyhetene i den kristne troen, at troen på Jesus er nok for å unngå fortapelsen og i stedet komme til Himmelen. Gud graderer oss heldigvis ikke etter mengde og alvorlighetsgrad på våre synder. I så fall – hvem kunne da vite at en var en kristen? Troen alene på Jesu soningsdød gjelder og er nok for Gud, og dermed også for Himmel og evighet (Efeserne 2,8-9). 

Svein Anton Hansen, april-17

OPKL503