1957

Marton Leine blir ansatt som programsekretær, og Åge Nevland ansettes som radiotekniker. Ved påsketider får Norea overta et rom på Hotell Norrøna i Oslo, Grensen 19. Rommet brukes til studio og kontrollrom. Senere på året får Norea et eget kontor til programsekretæren. Fredag 4. oktober 1957 kommer radioprogrammet Den Lutherske Time på lufta.

Hovedledelsen i NLM ba Leif M. Haanes og Torfinn Hovda om å reise til Tangier for å gjøre seg kjent med «The Voice of Tangier» og radiomisjonærene som arbeidet ved stasjonen. De var der i tidsrommet 5.-13. januar 1957.  Begge disse var også valgt inn i Noreas administrasjonskomité sammen med Martin Kjenes, Ragnar Johansen og Olav Krogsæther. TWR kringkastet den gang på 23 språk. 

Eksempler på reisevirksomheten i årene fremover: 

I møte i programnemnda 8. februar 1957 tok Trygve Bjerkrheim opp spørsmålet om å sende Norea-folket rundt i Norge for å gjøre opptak av sang, taler mm og informere kristenfolket om Noreas virksomhet. Noreas første tur ble en uke i Rogaland med programsekretær Steinar Hunnestad og tekniker Åge Nevland. I Rogaland var det vekkelse flere steder, deriblant i Høyland kirke i Sandnes hvor vekkelsen hadde pågått i mange måneder. Det samme gjaldt Madla bedehus. Noreas utsendinger deltok på misjonærinnvielse i Stavanger 10. mars, og de besøkte Tryggheim Folkehøyskole. 

Dr. Ralph Freed og kona Mildred besøkte Norge 7.-13. mai 1957. I Vågens gjestebok står følgende: We are grateful to the Lord for the wonderful Christian fellowship in your lovely home as we are listening to the broadcast from Tangier. Hilsen Ralph and Mildred Freed. Freed føyde til noen ord på arabisk (han var tidligere misjonær i arabisktalende land).

Disse var tilstede sammen med gjestene: Arna og Tormod Vågen, Leif M. Haanes, Gabriel Eikli, Trygve Bjerkrheim, Ruth Haanes, Marta Eikli, Thea Bjerkrheim, Olga Vaagen, (Tormod Vågens søster).

Programmene i Norea fikk etter hvert et fastere opplegg. Fra og med fredag 4. oktober 1957 kom Den Lutherske Time på lufta. Missouri-synoden i USA står bak denne programserien, og det var Gabriel Eikli som kontaktet det amerikanske selskapet. Missouri-synoden betalte også en del av sendeutgiftene i Tanger. Vi mottok den norske i versjonen på noen store «lakkplater» ca 50 cm store. Det ble ikke sagt hvem som sto bak den norske stemmen, men vi går ut fra at det var den norske sjømannspresten Aardal i New York som oversatte og talte inn teksten. I 1957 var dette programmet et av verdens mest utbredte evangeliske program. Det ble kringkastet over 1240 radiostasjoner på 56 språk og til 63 land. Kjenningsmelodien for disse programmene var: «Vår Gud han er så fast en borg». 

Noen år senere overtok Øivind Andersen programkonseptet etter at han ble «godkjent» av Missouri-synoden. Han var en av de få i verden som ble godtatt som forkynner av «Den Lutherske Time». Senere ble Øivind Andersen nært forbundet med «Den Lutherske Time».  Opptakene ble gjennomført hjemme hos ham.

Den stadige strømmen av brev til Norea Radio vitnet om den store rekkevidden radioen hadde i misjonsarbeidets tjeneste. Og brevene fra mennesker som søkte hjelp i sine åndelige vansker vokste i antall. Brevene kom fra hele landet, fra unge og gamle, fra mennesker fra ulike samfunnslag. Trass i vanskelige lytterforhold, som det til sine tider var på enkelte steder, var det likevel mange mennesker som lyttet til Norea Radio. I løpet av året kom det inn over to tusen lytterbrev. Av disse var halvparten fra Norge. Fra Sverige kom det omtrent ni hundre brev. Dessuten fikk redaksjonen mange brev fra Finland, England, Danmark, Japan Tyskland, USA, Nederland, Irland, New Zealand, Frankrike, Østerrike, Belgia.

Det ble fortalt at enkelte personer skiftet om fra fjøs- og arbeidsklær til finklær da sendingen kom på lufta og misjonsledere som Vågen, Hallesby, Carl Fr. Wisløff og andre «kom på besøk» via Norea Radio.