Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) – evangeliet der det begynte, men nesten forsvant

Midtøsten og Nord-Afrika er området der Bibelens historie utspiller seg. Her ble Guds løfter gitt, profetene kalt, og evangeliet først forkynt. Likevel er dette i dag en av verdens mest unådde regioner. Millioner av mennesker lever i land og folkegrupper der Jesus er kjent som navn og historisk skikkelse – men ikke som frelser.

MENA er et paradoks: kristendommens vugge og samtidig en av vår tids største misjonsutfordringer.

Regionen strekker seg fra Nord-Afrika til Midtøsten og omfatter land som Marokko, Egypt, Sudan, Tyrkia, Iran, Irak, Saudi-Arabia – og Israel. Den rommer hundrevis av millioner mennesker, og i store deler av området dominerer islam både religiøst, kulturelt og politisk. Tro er tett knyttet til nasjonal identitet, lovverk, familie og sosial tilhørighet. Å vende seg til kristen tro oppleves derfor sjelden som et personlig valg alene, men som et brudd med familie, samfunn og i noen tilfeller statens lover.

Midtøsten og Nord-Afrika har verdens høyeste konsentrasjon av unådde folkegrupper, mange av dem definert som Frontier People Groups – med mindre enn én promille kristne og uten kjente, bærekraftige menigheter. I store deler av regionen finnes det ingen åpne kirker, ingen kristne naboer og ofte ingen tilgjengelig Bibel. For millioner av mennesker har evangeliet aldri vært et reelt alternativ.

Også Israel rommer dette misjonsparadokset. Det er her frelseshistorien tok form, og her Jesus levde, døde og stod opp. Samtidig regnes store deler av befolkningen fortsatt som unådd. For mange jøder er Jesus først og fremst en historisk person, ikke Messias. Kristen tro oppleves ofte som fremmed.

I tillegg bor det i Israel store grupper av arabere, og andre minoriteter, hver med sine egne religiøse og kulturelle barrierer. Dermed rommer landet både jødiske og arabiske unådde, tett sammenvevd i et komplekst landskap preget av pågående politiske og religiøse spenninger. Selv der formell religionsfrihet finnes, møter evangeliet ofte dype religiøse, følelsesmessige og kulturelle hindringer.

I flere MENA-land kan det å følge Jesus få alvorlige konsekvenser: tap av familie og sosial beskyttelse, trakassering, fengsling, vold eller i ytterste konsekvens døden. Mange kristne lever som usynlige minoriteter, og nyfrelste har ofte ingen mulighet til å samles åpent eller få opplæring i troen. Tradisjonell misjon er umulig i store deler av regionen.

Samtidig er MENA en region der media spiller en avgjørende rolle. Satellitt-TV, radio, internett og mobiltelefoner bringer evangeliet inn i hjem som ingen misjonær kan besøke. Media gjør det mulig å formidle evangeliet på arabisk, hebraisk, persisk og andre hjertespråk, gi mennesker anonym og trygg tilgang til kristent innhold, og åpne rom for refleksjon og spørsmål der åpen samtale er farlig.

Norea arbeider i Midtøsten og Nord-Afrika fordi behovet er enormt – og alternativene få. Gjennom mediemisjon ønsker vi å nå unådde folkegrupper bak stengte grenser, formidle evangeliet på en forståelig måte i islamsk, jødisk og arabisk kultur, og gi mennesker mulighet til å høre, lytte og respondere uten risiko for reaksjoner fra andre.

MENA minner oss om at misjon ikke bare handler om nye steder, men også om å bringe evangeliet tilbake dit det en gang lød klart. Vi tror at Gud ikke har glemt menneskene i denne regionen, og at evangeliet fortsatt må forkynnes også her.

Derfor er Norea til stede i Midtøsten og Nord-Afrika.