Kjære bønnevenn,

I den første boka i Bibelen leser vi om slavekvinnen Hagar. Hun var opprinnelig fra Egypt, men bodde sammen med Abram og Sarai – vi kjenner dem bedre som Abraham og Sara, men dette skjedde før Gud ga dem de nye navnene.

Flere år tidligere hadde Abram fått løfte om at han skulle få mange etterkommere, og at alle mennesker skulle bli velsignet gjennom hans slekt. Årene gikk. Sarai fikk ikke barn, og i sin frustrasjon valgte hun en snarvei. Det var fullt lovlig og vanlig i kulturen, men absolutt ikke lurt. Hun valgte å sende Hagar, slavekvinnen sin, inn til Abram for å bli gravid – ikke som et uttrykk for kjærlighet eller et eget ønske. Det er dypt nedverdigende, og dessverre ikke så ulikt det mange mennesker opplever også i dag – gjennom tvangsekteskap, seksuell utnyttelse eller patriarkalske strukturer der kvinners valg ikke teller.

Hagars oppgave var å være lydig, usynlig og uten egen fri vilje. Da Hagar ble gravid, fikk hun på en måte status – hun ble «noen». Men samtidig kom stolthet og bitterhet. Sara ble såret og angret. Hun måtte leve med det synlige beviset på det hun selv ikke kunne få: magen som vokste, og båndet mellom Hagar og Abram. Sarai gjorde livet vanskelig for Hagar, og Hagar valgte å rømme. Ut i ørkenen.

Hagar gjør det mange av oss gjør når vi møter vonde ting – enten de er uforskyldte eller selvpåførte. Vi rømmer, fysisk eller psykisk. Mange mennesker i dag gjør som Hagar. Vi trekker oss unna når vi blir såret. Vi unngår konfrontasjonen med egne følelser. Vi rømmer fra ansvar eller fra minner vi ikke orker å bære. Og kanskje tror vi at ingen ser smerten vår. Men der, i ørkenen, kommer Herrens engel - Gud selv. Han ser henne.

Det var ikke vanlig i kulturen at en kvinne – og særlig ikke en slavekvinne – ble sett på denne måten. Hagar trodde hun rømte, men Gud hadde planlagt et møte.

Gud stiller Hagar spørsmålene: «Hvor kommer du fra? Og hvor går du hen?»

Kvinner, og særlig slavekvinner, var ikke forventet å få slike spørsmål. Men spørsmålene gir henne verdighet og verdi. Gud stiller oss ikke spørsmål fordi han ikke kjenner svarene. Han stiller dem fordi han ønsker at vi skal fortelle vår historie. Han vil høre våre tanker og følelser.

Dette så jeg tydelig da vi startet traumearbeidet i Zanzibar. Når mennesker opplever traumer, mister de ofte følelsen av identitet og verdi. Det å få dele sin historie kan være utrolig viktig.

Jeg synes det er utrolig sterkt at den første personen i Bibelen som ga Gud et navn, var en kvinne – en traumatisert kvinne på flukt. Hagar kalte Gud «El-Roi» – «Den Gud som ser meg». På denne siden kan du lese flere andakter om Hagar, skrevet av Eli Fuglestad. 

Hagars historie slutter ikke i ørkenen. Historien hennes er historien til millioner av kvinner i verden. Kvinner som er blitt brukt. Kvinner som bærer på sår og vonde erfaringer.

Derfor startet vi arbeidet «Hagars Reise», der vi kombinerer traumekurs, ledertrening, medieressurser og grupper. Vi er fortsatt i oppstarten av dette arbeidet, og i skrivende stund har jeg akkurat fått en e-post med de fire første manuskriptene til podkasten oversatt til swahili. Senere denne måneden reiser jeg til Arusha og Nairobi for å følge opp ansettelsen av prosjektkoordinator og det videre arbeidet.

Denne måneden ber vi for kvinner som utsettes for vold og overgrep. Det er et stort og krevende tema, men utrolig viktig å løfte fram for Herren. Be også denne måneden for utviklingen av «Hagars Reise», og for alle menneskene som skal være med på å forme og utvikle arbeidet videre.

Mange har etterlyst flere episoder av podkasten «Fra sår til styrke». Det er sterkt å merke hvor viktig denne podkasten har blitt for mange, og jeg kan med glede fortelle at vi fortsetter med en ny sesong!

Jeg er allerede i gang med research og forespørsler. Jeg er veldig glad for å få tips om temaer, spørsmål du kunne tenke deg at jeg stiller fagpersoner, og forslag til gjester.

Ønsker deg en god høstmåned og Guds fred!

Varm vennehilsen
Elisabeth

Foto: illustrasjon fra AI

- Det gis ut en månedlig bønnekalender på nesten 100 språk og dialekter. 
- Over 60 000 personer i over 125 land er med i forbønn hver måned, både i grupper og enkeltvis
- I Norge mottar flere hundre kalenderen på mail.
- Det finnes også flere Håpets Kvinner-bønnegrupper. 
- Bli med i bønnenettverket: Send sms til 2065 med kodeord BØNN KVINNER til 2065. Skriv navn og epostadresse. Du kan også bruke skjemaet nederst på siden.