Den dagen jeg hadde tatt avgjørelsen, satt jeg på kjøkkenet mitt, og ut fra radioen kom stemmen til lederen i Norea. Han fortalte hvordan de hadde et ønske og en bønn om å nå kvinner på den muslimske øya Zanzibar med evangeliet om Jesus på en muslimsk radiokanal. Utfordringen var bare det at når de hørte Jesu navn ble nevnt i disse programmene, skrudde de opp prisen så høyt, at Norea ikke hadde penger til å betale. Der og da visste jeg det. Jeg slo nummeret til Norea, og spurte hva de trengte for å starte disse sendingene. -100 000 for oppstart og første året, var svaret.

Kvinnen ser på oss med tårer i øynene. Du skjønner, det var summen jeg hadde fått. Jeg kan ikke reise ut, jeg kan ikke tale og sånn, men dette var det jeg skulle gjøre, sier hun, og trykker hånda til kvinnen ved siden av seg litt hardere. Enda en gang gir de to kvinnene hverandre en stor omfavnelse. Joyce, leder av Håpets kvinners arbeid på Zanzibar, og kvinnen. De tørker begge tårene. Det tar litt tid før Joyce får kontroll over stemmen. -Du aner ikke hva du har vært med på, sier hun endelig, og kremter før hun begynner å fortelle historie etter historie fra kvinner på Zanzibar som har fått hjelp, ja til og med berget livet eller tatt imot Jesus på grunn av hennes offer.

Tårene renner på oss alle som er til stede denne formiddagen. Plutselig går det opp for oss. Vi er et team! Vi står sammen i dette! Vi er bare plassert på forskjellige steder i denne kjeden av medarbeidere. Denne kvinnen som hjalp oss å starte arbeidet på Zanzibar, og du, som har vært med å gi slik at det ikke ble bare med det første året, men har gitt Norea anledning til å fortsette å betale for sendekostnadene. Vi som er med og støtter her fra Norge og Joyce og hennes medarbeidere i front. Av og til gir Gud noen et særlig oppdrag som innebærer et stort, økonomisk offer. Andre ganger minner Han oss om at sammen kan vi flytte fjell, krone for krone. Sammen kan vi berge sjeler for evigheten.

«Kjære programleder! Jeg får ‘møte’ deg på lufta hver dag, og høre på din gode og varme stemme når du deler bibelvers. Du er som en gjeter som passer på saueflokken sin. I chattegruppen min på WeChat er vi 20 medlemmer, deriblant noen ikke-kristne, og hver dag sender jeg programmet deres til dem» (En WeChat-lytter i Kina).

*WeChat er en kinesisk chattetjeneste

– Jeg ble gravid igjen, tvillinger. Krise, tenkte jeg først. To munner til å mette. Men så visste jeg, vi er jo to, vi greier det. Jeg reiste hjem til mamma for å føde der. Like etter at tvillingene ble født, ringte han og sa at han ikke hadde følelser for meg mer. Han hadde funnet ei anna. Jeg stod helt på bar bakke. Hadde ikke hus. Ikke jobb, og tre små barn som krevde all min tid og energi. Jeg var så utrolig fortvila. Gud, hva gjør jeg?

– For to år siden ble kjent med en pastorfamilie som viste meg og barna mine en omsorg jeg ikke har opplevd maken til. Kona der var med i en bønnegruppe for Håpets kvinner, og jeg fikk være med. Gjennom dem og radioprogrammet Håpets kvinner som jeg lytter til hver tirsdag, har jeg lært at Gud er en sann venn og at vi kan komme til ham med alle våre byrder og problemer. For jeg har fortsatt mange bekymringer, selv om Gud er min trøst og jeg har kristne søstre som støtter og hjelper meg.

– Det var Håpets kvinner-damene som tok meg med til Hannas hus, et hus fullt av håp og glede. Et senter bygget av Håpets kvinner, betalt av mennesker langt borte. Der fikk jeg møte andre som var i samme situasjon som jeg. Der fikk jeg se hvordan de utvikla små prosjekter som kunne gi en liten inntekt. Jeg ble så inspirert. Ikke bare kunne lære noe selv slik at jeg kunne få en inntekt, men jeg kunne lære det videre på den måten gi håp til andre kvinner på Zanzibar som har det vanskelig. 

– Jeg har begynt å sy små vesker som jeg selger. Det er livet mitt nå. Jeg går fra landsby til landsby for å selge dem. Det er ikke alltid jeg får solgt noen, og ofte må barna mine legge seg uten mat i magen. Men jeg har fått håp. Gud er og blir min livline og mitt håp og det håpet vil jeg gi til andre. 

Annas vesker blir tilgjengelige i Noreas nettbutikk (noreabutikken.no) i løpet av våren 2019. De er på størrelse med sminkepunger eller ei lita lommebok. Noe av overskuddet går til å hjelpe Anna, mens resten går til at vi kan nå enda flere kvinner på Zanzibar med evangeliet om Jesus og ord til trøst. 

– Etter at mannen min og jeg gifta oss, forble jeg barnløs. Min mann behandla meg dårlig på grunn av dette, han slo meg hver dag, særlig når han var beruset, noe han for så vidt var hver eneste dag. 

– Så fikk jeg høre  om Håpets kvinner-programmene ved en tilfeldighet, hos en nabo. Det jeg hørte på radioen traff meg, og jeg begynte å lytte regelmessig. 

– En gang snakket programlederen om at Herren er den som tar seg av oss. Da jeg hørte det, var det som om ordene rev ned den siste stengselen inni meg. Jeg hadde kjempet så mye, måtte beskytte meg selv hele mitt voksne liv. Jeg var så utrolig sliten og nedbrutt. Det å få høre at Gud selv ville ta seg av meg dersom jeg bad han om det, ble det som tente håpet i meg. 

– Det ble som en livslinje for meg. Min fred, glede og håp kommer nå bare fra Jesus Kristus, og det er ekte, rent og evig. 

– Min historie ender ikke her. Jeg ble med i en bønnegruppe for Håpets kvinner. Disse kvinnene har blitt mine støttespillere. Vi tilbringer tid i bønn sammen, med veiledning fra den månedlige bønnekalenderen og jeg har lært så mye.

– Jeg merker at jeg har begynt å bli en bedre kone for mannen min til tross for det han gjorde mot meg, rett og slett fordi Bibelen lærer meg å gjøre det. Og utrolig nok, han har begynt å endre seg. Han drikker ikke lenger, ikke slår han meg heller. Vi har det mye bedre sammen nå. Jeg er fortsatt barnløs, men jeg har sett at mirakler skjer når man ber, så jeg og damene i bønnegruppa mi fortsetter å be om at jeg skal få opplevde enda et!

Håpets kvinner er første og fremst en bønnebevegelse. Hver måned deles ut en folder med bønneemner for hver dag i måneden til tusenvis av forbedere over hele verden. Dette kaller vi en bønnekalender. Hver dag bes det for utfordringer kvinner møter. Vi kan føle oss små i møte med nød og lidelse som verdens kvinner møter, men når vi ber, arbeider Gud. Ta kontakt med oss om du ønsker å bli med i denne bønnebevegelsen. 

– Jeg hadde et desperat behov for å høre hva dere fortale oss. Jeg vet nå at Gud har tilgitt meg. Han elsker meg. Takk for at dere delte med oss så fantastiske ting om Gud. Jeg vil aldri glemme dere. 

I sommer arrangerte Håpets kvinner en leir for trafficking-ofre, leiren kalte de «Du er verdifull», og teamet møtte jenter i alderen 11-19 år hver dag i ei uke. De fortalte dem om Guds uendelige kjærlighet til dem, hadde undervisning om forskjellige tema, og laget fine, enkle ting sammen. For eksempel laget de bager av gamle t-skjorter, med budskapet at selv om de selv føler at ting virker ødelagt kan Gud gjøre livet deres til noe vakkert. Det var da denne unge jenta på 19 år uttrykte takknemlighet til Gud for at Håpets kvinner og Han hadde sett henne. Sosial arbeideren på senteret fortalte senere at de hver lørdag lytter til Håpets kvinner; -Jeg hører Arta og Ledi (to i teamet) snakker om Gud, og de fyller meg med slik en fred i hjertet».

Av: Per Birkeli, daglig leder i Norea Mediemisjon. 

Det er en tidligere muslim fra Asia som sier dette til sin kristne venn. I mange år hadde han slitt med dødsangst. Ville Allah finne ham verdig til å komme til Paradis? Alle vet at de en dag skal dø. Mange forsøker å skyve tanken bort, men ethvert menneske vet innerst inne at det kun er et tidsspørsmål før turen kommer til dem. Før eller siden vil man spørre seg selv: hva møter jeg på den «andre siden»?

– Jeg er veien, sannheten og livet, sa Jesus. – Ingen kommer til Far uten ved meg. En del mennesker finner Jesu ord provoserende, og nekter å ta budskapet inn over seg. Og Gud tvinger ingen til å ta imot Jesus, men han har et inderlig ønske om at alle skulle få anledning til å høre om ham – og en reell mulighet til å velge om de vil følge ham eller ikke.

– Jeg er oppstandelsen og livet, sa Jesus. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Dette er godt nytt! Men gode nyheter er gode bare hvis de når fram i tide. Derfor er det smertefullt å vite at det fortsatt finnes hele folkegrupper i verden som ennå ikke har fått anledning til å høre om Jesus. Når skal de få høre gledesbudskapet om at Jesus har gitt sitt liv for at alle som tar imot ham skal få leve?

I et intervju sommeren 2018 fortalte filosof Tore Frost om en samtale han i sin tid hadde med en sønn som ønsket å avslutte livet. Frost lyktes i å snakke om døden på en slik måte at sønnen fikk lyst til å velge livet. Tenk om vi i møte med andre mennesker kunne snakke om livet og døden på en slik måte at de fikk lyst til å velge et evig liv sammen med Jesus? Og tenk om vi kunne nå ut med budskapet om Jesu stedfortredende død på korset, også til de folkegruppene som fortsatt ikke har fått høre de gode nyhetene?

Nylig fikk vi en tilbakemelding fra en kvinne i Saudi-Arabia. – Gjennom radiosendingene deres har jeg blitt kjent med Jesus, sier hun. – Jeg har tatt imot Jesus i hjertet mitt. Nå er jeg ikke lenger redd for å dø. Det gjør meg dypt takknemlig å lese slike tilbakemeldinger – særlig når de kommer fra land der myndighetene forsøker å stenge Jesus ute!