– Jeg hadde et desperat behov for å høre hva dere fortale oss. Jeg vet nå at Gud har tilgitt meg. Han elsker meg. Takk for at dere delte med oss så fantastiske ting om Gud. Jeg vil aldri glemme dere. 

I sommer arrangerte Håpets kvinner en leir for trafficking-ofre, leiren kalte de «Du er verdifull», og teamet møtte jenter i alderen 11-19 år hver dag i ei uke. De fortalte dem om Guds uendelige kjærlighet til dem, hadde undervisning om forskjellige tema, og laget fine, enkle ting sammen. For eksempel laget de bager av gamle t-skjorter, med budskapet at selv om de selv føler at ting virker ødelagt kan Gud gjøre livet deres til noe vakkert. Det var da denne unge jenta på 19 år uttrykte takknemlighet til Gud for at Håpets kvinner og Han hadde sett henne. Sosial arbeideren på senteret fortalte senere at de hver lørdag lytter til Håpets kvinner; -Jeg hører Arta og Ledi (to i teamet) snakker om Gud, og de fyller meg med slik en fred i hjertet».

– Hele dagen satt de og snakket sammen, lo og diskuterte. Ikke visste jeg at jeg skulle bli denne mannens brud samme kveld. Neste dag måtte jeg ta farvel med familien min og alt jeg kjente. Brudeprisen var betalt. Jeg var hans eiendom nå.

– Jeg var ensom og lengtet hjem. Babyene kom i rask rekkefølge, og mannen min slo meg ofte. Jeg var så trett av å bli mishandlet. Trett av å føde barn.

– En dag kom en kjenning fra landsbyen min innom. Han hadde med seg en radio til meg. En gave. Gjesten fortalte at de snakket om Jesus hjemme i landsbyen, og viste meg hvordan jeg kunne få høre om ham gjennom radioen.

– Hver uke satt jeg tett inntil radioen og hørte på et program kalt Håpets kvinner. Det stemmene fra radioen sa, festet seg i hjertet mitt. Jeg hadde lært at kvinner ikke var verdt noe. Men på radioen sa de at jeg var verdifull og dyrebar.

– Det ytre hadde ikke forandret seg, men jeg hadde fått en indre fred. En dag stod en skygge i døra. Det var min mann. Han stod der bare og så på meg. Etter en stund sa han stille: – Mara, jeg er så lei meg.

– Han hadde sittet utenfor vinduet mens jeg hørte på radio. Han hadde hørt om en Gud som tilgir, og nå ba han meg om tilgivelse. Han så at Gud hadde forandret meg, og ønsket at Gud også kunne forandre ham.

Denne historien ble fortalt av radiolytteren Mara. Norea Mediemisjon bruker radio for å fortelle mennesker at de er verdsatt og elsket av Gud. Radioprogrammet Håpets kvinner når kvinner og menn, uavhengig av sosial status og kultur. Norea er med på å finansiere radioprogrammet i Øst-Afrika, Sentral-Asia, Kambodsja og Albania. Klikk her for å lese hvordan du kan bli engasjert i arbeidet. 

– Jeg er 21 år og bor i en landsby i Albania. Jeg er forlovet med en kristen mann, men ingen av oss kommer fra familier som tror på Gud. Vi pleier å gå i kirka sammen.

– Vennen min ga meg en soldreven radio. Slik var det at jeg begynte å lytte til programmene deres. Hannas bønnekalender er et fantastisk program. Vi har lært å be ved å lytte til det. Før visste vi ikke hvordan vi skulle be, for dette med tro var helt nytt for oss. Nå vet vi at legge framfor Gud det vi har på hjertet.

– Når jeg lytter til dette programmet og ber, kjenner jeg at Gud er med meg. Gud er også med alle kvinnene i verden som vi ber for på radioen. Tusen takk!

Norea er med på å finansiere radioprogrammene Hannas bønnekalender og Håpets kvinner i Albania. Førstnevnte er et program hvor radioverten ber for og med lyttere. Bønn er fundamentet i Noreas arbeid. Vær gjerne med og be for radioarbeidet vårt i Albania, og om at flere blir kjent med Jesus gjennom sendingene!

– Jeg vokste opp i en kristen familie, men har strevd med å forstå evangeliet. Foreldrene mine følger "Mana Narma Kerin", en velkjent gud blant Biak-folket i Indonesia. De sammenlikner denne guden med Jesus, noe som er veldig farlig. I virkeligheten er det en synkretisert versjon av djevelen.

Drømmen ble et mareritt

– Jeg flyttet inn med mannen min Grey før vi hadde inngått evig troskap i kirka. Vi møttes da vi studerte sammen, og giftet oss i det lokale trossamfunnet i Biak. Greys foreldre hadde også giftet seg der, så jeg fulgte i deres fotspor. Jeg syntes ikke det var galt at vi bodde sammen før vi hadde en kristen vielse. Vi fikk også to barn sammen som heter Isak og Sammy. Likevel ble ekteskapet, og drømmen jeg hadde, til et mareritt. Mannen min hadde den ene affæren etter den andre. Jeg hadde også elskere, men så ikke noe problem med det. Livet var jo så vanskelig.

Kunne jeg bli tilgitt?

– Vendepunktet kom for fem år siden. Jeg lyttet til et radioprogram av Studio Sentosa, som heter Livets løgner. En av programlederne, Mor Hani, snakket om Bibelens syn på umoralsk sex. Hun fortalte at det fantes tilgivelse. Jeg fikk treffe Mor Hani, og la ikke skjul på noe. Hun var klar på hva Bibelen sier om et godt ekteskap. – Kunne Gud virkelig tilgi meg? spurte jeg undrende.  – Gud kan tilgi deg, svarte Mor Hani med en mild stemme. –  Men du må legge fram dine synder, og så kan Gud sette deg fri. Gud tilgir, slik at du kan tilgi deg selv og din mann, la hun til.

Grey på operasjonsbordet

– Etter samtalen hadde jeg en drøm om at jeg var sammen med min mann igjen. Den store hindringen i det virkelige liv var min manns elskerinne. Hun blokkerte mine forsøk på å få tak i Grey. En dag ble Grey alvorlig syk, og måtte opereres i Jakarta. Jeg fikk høre om dette, og ringte med en gang Mor Hani og ba om forbønn. Jeg ringte også Grey, men ble skjelt ut av elskerinnen hans. Senere ble Grey erklært død på operasjonsbordet, og elskerinnen kollapset ved hans side. Det skulle heller ikke ta lang tid før hun forsvant ut av livet hans for godt.

Svarte engler ønsker ham velkommen

– Utrolig nok var ikke dette slutten for Grey. Han ble helbredet, og våknet opp igjen. Grey flyttet tilbake til Biak, og det tok ikke lang tid før vi møttes igjen. Da fortalte Grey meg om synet han hadde hatt mens han var klinisk død. Han hadde vært omringet av svarte engler. En av dem hadde strakt ut hånden, og ønsket ham velkommen. Men Grey hadde ikke gått inn. Studio Sentosa hadde bedt for Grey akkurat i dette tidsrommet. Da Grey endelig hadde våknet opp igjen, hadde hans første tanke vært at han måtte ringe meg.

Lang vei videre

– Denne hendelsen forandret Greys hjerte, og han innrømte at han hadde gjort uforanderlige feil. Vi tilga hverandre, lik Gud har tilgitt oss. Veien videre for oss er lang, men sammen kan vi holde motet oppe. Fortsatt elsker jeg Grey, men jeg venter med å treffe ham igjen til Gud mener tiden er inne for oss, avslutter mor Septina.

– Jeg heter Hou og har fått oppleve hvordan Gud har styrket meg når livet har vært vanskelig. For noen år tilbake holdt familien min på å gå i grus. Mannen min var alltid full og voldelig. Datteren min druknet. Selv følte jeg at livet var tomt, og at alt håp var borte.

– Etter en periode flyttet vi til et hus i nærheten. Jeg ble kjent med en pastor, og fant tilbake til Gud. Da kunne jeg legge problemene mine over på Herren.Jeg var så lettet over å ha et forhold til Gud igjen.

– Det at jeg valgte å følge Gud falt ikke i god jord hos min mann. Han nektet å bidra økonomisk, men Gud svarte mine bønner. Jeg fikk jobb som landsbyleder, og kunne forsørge familien. Forfølgelsen stoppet ikke, men jeg forlot aldri Gud. Etter hvert tok også min mann imot Jesus, og da forandret alt seg. Nå elsker han både meg og familien.

– Jeg har lyttet til radioprogrammet Håpets kvinner flere ganger, og blir virkelig oppmuntret av det. Programmet hjelper kvinner som strever og er deprimerte. Jeg har vært en av dem. Takk for at dere produserer disse programmene, og til staben som tar seg tid til å besøke lyttere. Må Gud velsigne dere!

Kvinnen forteller: 

– For en tid tilbake arbeidet jeg på en skofabrikk. Der var det ei dame som alltid hadde med seg en solcelleradio på jobb. Ordene som strømmet ut fra radioen var varme og gode. Hun fortalte meg at det var en kristen radiostasjon. Jeg fikk frekvensen, slik at jeg kunne lytte hjemme også.

– Radioprogrammene var veldig bra. Jeg og døtrene mine lyttet nesten hele dagen. Håpets kvinner ble en av våre favoritter. På det tidspunktet kjente vi ikke Gud. Vi visste heller ikke om det fantes en kirke i nærheten.

– Nå går vi i kirka, og vi vil gjerne takke dere for at dere sådde det første frøet, slik at vi kunne komme til tro. Herrens veier er uransakelige! Må Gud velsigne dere.

Norea støtter radioprogrammet Håpets kvinner i Albania. Gjennom programmet blir flere lyttere kjent med Jesus. Din gave bærer arbeidet videre.