De som stenger Jesus ute eller inne
Jesus var død og gravlagt. Øversteprestene og fariseerne gikk til Pilatus og minnet om at han, "denne forføreren" som de kalte ham, hadde sagt at Han skulle stå opp igjen etter tre dager. De ba derfor om at graven måtte voktes, ikke for å hindre Jesus i å stå opp - for det var jo helt uaktuelt i deres tanke - men for å hindre at disiplene skulle stjele liket. Vaktholdet og seglet var sikkert nok sånn i forhold til menneskelig kraft (v. 62-66). For slik kan mennesker innrette seg når de ikke regner med Guds kraft.
Også i dag sikrer både enkeltpersoner og styresmakter seg på ulike måter mot Jesus og mot kristne. De innretter livet sitt eller samfunnet på måter som skal hindre disse andre i å påvirke dem. Rent menneskelig kan de lykkes. Men de glemmer eller forstår ikke hvilken kraft de kjemper imot.
Måtte de få erfare sprengkraften og livskraften i evangeliet som ikke lar seg stenge inne eller hindres! Og måtte de få et møte med den oppstandne og levende Jesus!
Ja, det kan være gode ord å ta med seg, i alle fall hvis vi kjenner på begrensningene som blir lagt på mennesker. Og når vi blir oppgitt over hvor mye makt styresmaktene kan få til å hindre og begrense evangeliet. Evangeliet lar seg likevel ikke stoppe. Jesus steg ut av graven, ingenting kunne hindre Ham. Og slik er det med evangeliets budskap; det har makt til å så sprenge seg gjennom alle hindringer, alle stengsler, og skape nytt liv hos nye mennesker!
Av Eli Fuglestad.
TFT 822.
