Salme 6,10.

Det er David som sier dette. Han hadde det tøft. Han var kraftløs og rystet (v. 3), han var trett av å sukke og gråte (v. 7), han så ikke lenger klart på grunn av sorg og motstand (v. 8). Han er ærlig om det, setter ord på det og får det fram i dagen. Men Han stopper ikke der! Han løfter fram det som er troen og håpet hans: at Gud hører ropet om nåde og tar imot bønnen! I det hviler David. For når Gud har tatt imot bønnen, så er ansvaret Guds. Og Han vil gjøre noe med saken! 

Elihu i Jobs bok har et godt råd å gi: "Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!" (35, 14). Alt dette kan vi også få hvile i. Vi skal få være ærlige om de tøffe situasjonene vi er i, men vi skal samtidig få løfte fram det som er troen vår og håpet vårt: Gud hører ropet om nåde! Han tar imot bønnene våre! Og Han er på saken! 

Av Eli Fuglestad

TFT219