Matt. 6, 34

Jeg elsker dette verset! Det er en tydelig påminnelse om å leve i nåtida. Samtidig er Bibelen ærlig om livet; hver dag har sin plage, eller sin byrde. Og når vi bekymrer oss for morgendagen, så bærer vi jo flere dagers byrde på én gang. Det sier seg selv at det blir tungt. Men vi blir bekymra likevel. Så hva skal vi gjøre?

Det er ikke galt å BLI bekymra. Det er et uttrykk for at vi har noe som betyr mye for oss, tenker jeg. Men vi skal slippe å FORBLI bekymra, altså å VÆRE bekymra. For vi har en plass å gå med uroen vår! Vi har en Far i Himmelen som vet hva vi trenger (v. 32). Vi har Jesus som sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile» (11, 28). Og vi har en Gud som vi kan kaste alle bekymringer på, for Han har omsorg for oss (1. Pet. 5, 7)! Så vær ikke bekymra for morgendagen, du. Gå til Ham som kan ta seg av den og legg bekymringen der. Så kan du leve dagen i dag.