Lyder som irriterer, skremmer eller gleder

Lyder som irriterer, skremmer eller gleder

Er du blant de som blir irritert over smatting, kremting eller folk som spiser knekkebrød? Ja, ikke bare irritert, men du blir nærmest sint. I så fall lider du kanskje av misofoni.
Svein Anton Hansen, publ. 13.mai-19 (første gang 29.juni-17)

De fleste kan bli litt irritert på arbeidskollegaen som klikker konstant med kulepennen, et familiemedlem som gomler og smatter i seg maten eller studiekameraten på lesesalen som kremter hvert minutt. Men, dersom du reagerer med sinne, aversjon og følelsesmessig ubehag ved menneskeskapte lyder, da lider du kanskje av misofoni. Begrepet går også under navnene «lyd-sinne» og «selektivt lydfølsomhetssyndrom».
Å irritere seg over andres lyder, ja, det må være irriterende å ha det slik, dag ut og dag inn. 

For lenge, lenge siden levde Adam og Eva i ro og harmoni i Edens hage. Livet var som en symfoni. Samspillet dem imellom og med Herren Gud fungerte knirkefritt. De elsket å samtale med hverandre og med Herren Gud. Lyden av Guds stemme skapte bare gode følelser i de to første mennesker på denne jord. 
Alt ble forandret da de

lyttet til de løgnaktige lydene som kom ut fra den onde slangen. «Har Gud virkelig sagt?» «Ikke lytt til Gud. Det kommer ikke til å gå slik Gud har advart dere.» Slangens hvisling ble gode lyder for Adam og Eva. Syndefallet ble en uunngåelig realitet. 

«Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa:
«Adam, hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» (1.Mos.3,8-10). 
Tidligere hadde Adam elsket å høre Guds stemme. Han lengtet etter lyden av Skaperen. Men hva har skjedd? Adam blir redd når han hører at Gud er på vei. Symfonien blir erstattet med misofoni. Menneskene gleder seg ikke lengre over å høre Gud. Nå har jordens skaper blitt en fiende. Hans ord og stemme skaper irritasjon og sinne. 
Lyden av Jesu navn framkaller ulike reaksjoner. «Vi vil ikke høre om denne Jesus. Bort med ham!» Andre tenker og sier: «Jesus ja, han vil jeg høre mest mulig om.» 

I 1870 skrev den da 50 år gamle amerikanske sangforfatteren Fanny Crosby hymnen «Tell me the story of Jesus».
La meg få høre om Jesus skriv i mitt hjerte hvert ord!
Syng for meg sangen om Jesus, herligste sang på vår jord.
Den som for Betlehems hyrder lød fra det himmelske kor:
«Ære skje Gud i det høye! Født er en Frelser på jord!»

Navnet Jesus; jeg blir aldri lei av å høre det navnet. Om du kremter når du uttaler Jesu navn, om du smatter mens du sier det eller uansett hvilken annen lyd du måtte lage, så vil navnet Jesus aldri skape irritasjon eller sinne hos meg. Jesu navn er ingen misofoni i mine ører. 
Mange ganger kan jeg høre gjenklangen av synden i hjertet og livet mitt. Som Adam får jeg lyst til å gjemme meg for Gud. Så hører jeg lyden av Jesus på korset når han sier: «Det er fullbrakt», og jeg får lyst til å være med Gud for alltid. 
Syng for meg sangen om Jesus, syng den i sjelsdypet inn!
Syng til hvert ord om min Frelser gjenlyder dypt i mitt sinn!

TRV015