Presist timet og tilrettelagt
De aller fleste av oss liker at oppgaver som skal gjøres er nøye planlagte. Alle setter vi pris på at gode planer holdes. Bandelederen Egon Olsen, kjent fra TV-serien «Olsen-banden», har gitt oss uttrykket «presist timet og tilrettelagt». Da han skulle få med seg sine to venner på et tyveriraid, kunne han forsikre dem om at operasjonen var nøye planlagt. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene. Men, de aller fleste gangene slo planene feil, mye takket være hans to klumsete venner eller hans egen stahet og arroganse. «Presist timet og tilrettelagt», - i alle fall hadde han i utgangspunktet en god plan.
Å sammenlikne Herren Gud med Egon Olsen, blir nok å dra himmelens og jordens skaper, menneskeslektens Herre ned på et banalt og lavt plan. Gud er både bedre og smartere enn som så. Men samtidig, som Egon Olsen hadde også Gud en plan. Hans masterplan, Guds store idé og visjon, var å frelse syndige mennesker. Vi som på grunn av våre synder var fortapte i oss selv, vi trengte en bedre plan enn gode gjerninger og løfter om bot og bedring overfor Herren Gud.
Det at Jesus skulle fødes av jomfru Maria i byen Betlehem i Israel, var langt fra et tilfeldig påfunn eller et morsomt innfall Gud en dag fikk. Herren hadde fra tidenes morgen bestemt hvordan han ville frelse menneskeheten. Gradvis delte han sine tanker med profet og prest, slik det gamle testamentet forteller det til oss.
Men så, en dag var tiden her for at Jesus skulle unnfanges og så fødes. Guds plan, timet og presist tilrettelagt, skulle bli synlig for menneskeheten. Paulus beskriver dette inkarnasjonens under slik:
«Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.» (Galaterne 4,4).
I tidens fylde, akkurat når, hvor og hvordan Gud hadde bestemt det, ble Jesus født. Guds plan slo ikke feil. Selv ikke klumsete venner, som disippelen Peter, klarte å forkludre Guds plan. Gud holdt sitt løfte om å frelse oss. En frelse presist timet og tilrettelagt, lagt ned i en krybbe i en stall i Betlehem.
TRV 189
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
