Tre kors
Svein Anton Hansen, publ. 7.april-23
Golgatahøyden i Jerusalem står for oss kristne som stedet for både det gode og det onde. Der ble Jesus korsfestet. Både de som fikk ham dømt til døden og de som stod rundt korset, så alle en røver bli spikret fast. Troens øye derimot ser den hellige Gud, vår bror og frelser bli korsfestet.
I løpet av flere tiår korsfestet de romerske soldater hundrevis, ja, kanskje tusenvis av røvere, mordere og kjeltringer på Golgatahøyden. Også langfredag, da Jesus skulle heises opp til spott og spe, ble to andre hengt på sine kors.
«Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side.» (Markus 15,27).
Tre menn og tre kors. Og samtidig; for en himmelvid forskjell på de korsfestede! Den ene var hellig, himmelsk og uten skyld. De to andre ble rettferdig dømt som røvere og forbrytere.
To gikk samme dag til Paradis, mens røveren som ikke angret sin skyld gikk evig fortapt. Den ene røveren forherdet sitt hjerte, mens den andre ba Jesus om å åpne sitt hjerte for ham. «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» (Lukas 23,42).
På det ene korset hang en røver som døde i synden. På det andre korset hang røveren som døde fra synden. På det midterste korset hang min frelser som døde for synden.
Røverne som hadde vært gode venner og tilbrakt mye tid sammen her i livet, ble på Golgata skilt for evigheten. Kun den ene bøyde seg for Guds Sønn som døde for synden. Jesu kors vil fortsette å sette et skille for menneskers evige endestasjon. Tenk, den ene røveren gikk den evige død i møte med selve Livet hengende noen få meter fra sin side. Hadde han bare vendt om!
TRV 216
