Ikkje døy, men leva!
Alle legger merke til det, vi som ser TV-intervjuet med den tidligere misjonslederen. Han er tydelig preget av den dødelige sykdommen han har fått stadfestet få år tidligere. Nå står han ved dødens terskel. Ja, han er klar over det selv, at det trolig ikke blir noen flere julefeiringer på ham.
TV-intervjuet handler om mannens tro, hans liv og tjeneste innen misjonen. Programmet avsluttes med at han lyser Herrens velsignelse. Vi hører også på stemmen hans at kreftene er i ferd med å forsvinne. Mens han lyser velsignelsens gode ord, fades bildet av ham sakte ut, mens bildet av et alter og et lysende kors gradvis fades inn. Til slutt ser vi bare korset som lyser mot oss, og mannens ansikt er borte fra TV-skjermen. Samtidig synges tredje verset av salmen «Takk at du tok mine byrder».
«So vil ved korset eg standa, Med undring eg ser: Eg er fri! Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!» (Trygve Bjerkreim).
Mannen vet at hans legeme snart skal legges i grav. Samtidig lever han i troen på den korsfestede og oppstandne Herren Jesus Kristus. Derfor kan både han som vi legge våre liv og vår tro i denne sannheten: «eg skal ikkje døy, eg skal leva!»
Den fysiske død kan ikke ta livet fra meg. Når jeg en dag stopper å puste, da starter jeg å leve med Jesus for evig tid. Når mine siste ord er sagt, så håper jeg Jesu kors vil kaste sitt lys over min fortid og min framtid. I en evighet lang skal den frelste synge: Takk Jesus at du tok mine byrder. Takk Jesus at du bar mine synder.
«Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham.» (Romerne 6,8)
TRV 234