Ta en for laget

Ta en for laget

En fotballspiller, en frivillig aktør i et medisinforsøk samt apostelen Paulus har en viktig holdning felles.
Svein Anton Hansen, publ. 29.juni-20

I løpet av en fotballkamp skjer det ofte at det ene laget får tak i ballen mens det andre laget er i «ubalanse», har for få spillere i forsvar. For å forhindre at motstanderlaget får en stor målsjanse, bruker noen ganger en av spillerne bevisst å lage et frispark for å få nok medspillere på rett side av ballen. En slik bevisst hindring av en målsjanse belønner dommeren som oftest med gult kort. Spilleren «tar en for laget».

Innen utviklingen av medisiner og vaksiner hender det at forskere oppretter studier hvor de trenger frivillige som er villige til å utsette seg for smitte. En gruppe mennesker lar seg smitte av et virus før en vaksine finnes. Dette innebærer naturlig nok en risiko for de som blir med på denne studien. Bak et slikt valg ligger det vi kaller en altruistisk holdning. Da velger et menneske å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet til det beste. Friske mennesker stiller villig opp for «å ta en for laget», for de i risikogruppen for viruset og sykdommen. Altruismens motsats kaller vi for egoisme, en drivkraft vi alle dessverre for ofte styres av.

Da Paulus møtte Jesus, ble hans verdisett og hjerte for alltid endret. Fra da av var det om å gjøre at flest mulige skulle få høre evangeliet om Jesus, for om mulig å komme til tro og bli frelst. Paulus sine egne behov og hans ønsker om egen komfort og trygghet kom i andre rekke. Etter møtet med Jesus ved byen Damaskus, ble den første misjonær sitt fokus rettet inn mot hedningene. Men også han eget folk jødene, hadde Paulus stor omsorg for.

«Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.» (Romerne 9,3)

Han var villig til «å ta en for laget». Om det hadde vært mulig og om det hadde ført til jødenes frelse, så kunne han selv vært villig til å bli skilt fra Kristus, til og med for evigheten. For, Paulus hadde opplevd hva det ville si å bli frelst og få et levende håp for evigheten. Trolig tenkte han i disse baner: – Å, om flere kunne sett det samme som meg, møtt Jesus! Jeg er villig til å ta på meg alt ondt, om det bare kan gjøre at flere blir frelst for tid og evighet!

Gud trenger også i vår tid flere med samme hjertelag som Paulus hadde.

TRV 233