Klam klem

«Åh, så snill du er. Kan jeg få gi deg en varm klem som takk?». «Jeg er så glad i deg. Kom, så skal du få en klem!» Ja, få ting kan varme og kjennes så godt som det å få en stor og god bamseklem. Når vi holder rundt hverandre, når vi legger kinn mot kinn, så gir vi hverandre varme og opplevelsen av å høre sammen. En forsiktig berøring kan gi et annet menneske følelsen av å være sett og akseptert. Klemmen oppleves koselig så lenge jeg ikke trår over et annet menneskes intimgrense. Kroppslig kontakt må oppleves komfortabel.

I påskefortellingen leser vi om en heller klam klem. I Getsemanehagens nattemørke er Jesus og 11 av hans disipler samlet. Den 12.mann, Judas, er også på vei dit sammen med en flokk fra yppersteprestene og de skriftlærde. Nå skal Jesus tas til fange. Forræderen har avtalt et tegn; den han kysser er Jesus, ham skal de gripe.

«Mens Jesus ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» (Lukas 22,47-48).

Judas går bort til Jesus, klemmer ham og gir ham et kyss på kinnet. En heller kald og klam klem. Men Jesu varme hjerte banker også for forræderen. Tenk, selv i svikets mest tragiske og tydeligste time kaller Jesus forræderen Judas for «venn»! (Matteus 26,50).

Fordi kulden hadde fylt Judas sitt hjerte, opplevdes klemmen som klam og kald. Fordi varmen alltid bor i Jesu hjerte, stopper hans hjerte aldri å elske selv den dypest falne synder.

TRV 208

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren