Veiledning og medvandring
Timoteus var en ung mann som hadde en mentor i Paulus. Det kan vi lese i brevene til den unge Timoteus som den eldre og mer erfarne Paulus skrev .
Jeg vet ikke om du er enig, men min erfaring er at det kanskje ikke er så stor bevissthet rundt dette i kristne miljø, det å være seg bevisst at en kan få lov til å være en veileder, eller få lov til å være en person som kan få lære av en annen. Jeg opplever kanskje at det til tider er liten kontakt mellom generasjonene i menighetene, jeg har hørt flere unge si at de savner en voksenperson som kan være et forbilde. Derfor tenker jeg at denne måneds tema i Håpets kvinner er svært viktig for oss også her i Norge, og for eget liv.
Mange kvinner lever i familier og lokalsamfunn hvor det er få kvinner som kan hjelpe dem til å forstå Bibelen og lære hvordan man skal leve et liv som kristen. Noen har heller ingen å snakke med angående grunnleggende ferdigheter som å forbedere sunn mat, forstå medisinske spørsmål, hvordan få forhold til å bli bedre, eller hvordan ta vare på økonomien. På samme måte som Paulus spurte om hvordan mennesker kan høre evangeliet dersom det ikke er noen som forkynner det, kan vi spørre på vegne av disse kvinnene: «Hvordan kan de kunne lære uten av noen underviser dem»? Kvinner trenger veiledere til å oppmuntre dem til å fortsette å lære og inspirere dem til å nå sitt beste potensial til Guds ære.
Kvinnelige veiledere/mentorer ønsker å dele sin kjærlighet til det de er gode til, om det er matlaging, skriving, ledelse, eller andre ting de har lært seg og erfart i livet. Alle mennesker kan dele av sin kunnskap. Alder er ingen hindring. Ingen er noen gang for gammel eller for ung for å lære – eller lære bort. Læring og det å bruke ny informasjon, ferdigheter og ideer hjelper oss å modne. Ingen kan lære oss alt vi trenger å lære i de mange områdene av livene våre, så en gjør lurt i å se etter flere veiledere som kan veilede oss i forskjellige ting.
En veileder-relasjon starter med samtaler rundt hva vi forventer. Hva ønsker vi å fokusere på (Er det personlig utvikling, familieliv, ferdigheter, teologi, lederskap, bønn?). Hvor ofte skal vi møtes, og i hvilke omgivelser (På et kontor, hjemme, en kafé eller et menighetshus, eller mens vi går tur?). Hvilken type kommunikasjon fungerer best for oss (lytting, undervisning, vise i praksis, eller kanskje en kombinasjon)?
Paulus skriver til sin unge «ektefødte sønn i troen» (1.Tim 1.2): La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. (1. tim 4. 12). En eldre kristen, oppmuntrer den yngre til å være et forbilde. Slik kan vi alle se at vi har en viktig rolle i Guds rike, også som medvandrere og veiledere. Takk for at du er med og ber. Måtte du kjenne glede, velsignelse og fred i din tjeneste der du er!
Vennlig hilsen
Elisabeth Lillebø Sæth
koordiator for Håpets kvinner i Norge.
