Kristenliv er annerledes. Matt 5,1-12

  
De måtte vel være tvers gjennom preget av kristendommen? 

Han svarte: «Nei, de ligner på steiner på bunnen av havet. Slike steiner har vann overalt rundt seg, men vannet trenger ikke inn i steinene. På lignende måte er mange mennesker omgitt av evangeliet, men evangeliet har ikke trengt inn i hjertene.» 

Inn i hjertene

Dette bildet viser et viktig sikte foran gjennomgangen av Bergprekenen. Vi ønsker at evangeliet virkelig trenger inn i hjertene våre, at vi blir tvers gjennom preget av Jesus og evangeliet. Blir sinn og holdninger fornyet, tenker vi på en ny måte, og det vil prege måten vi resonnerer og snakker på. Da blir vi et annerledes folk. Ikke i ytre væremåte, men i mønsteret å reagere på når vi står overfor det uvanlige. Nå sies det om mange kristne: – Du tenker ikke annerledes enn andre. Du oppfører deg likt med alle, enten de tror sånn eller slik. Hvor er da kristendommen din? 

Da Moses talte til folket sitt i gammel tid, sa han disse ordene på vegne av Herren: «Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke gjøre som de gjør i landet Egypt, som dere bodde i. Og dere skal ikke gjøre som de gjør i Kana'ans land, som jeg vil føre dere til. Dere skal ikke vandre etter deres skikker. Dere skal gjøre etter mine bud. Dere skal holde mine lover, så dere følger dem. Jeg er Herren deres Gud» (3. Mos 18,2–4). Dette innebærer: Dere skal være hellige – utskilt fra det verdslige og innviet til Gud. 

En nøkkel til å få med seg budskapet i Bergprekenen er å gripe ordene i Matt 6,8: «Vær ikke som dem!» Gjennom hele denne talen peker Jesus på kontrasten mellom kristne og ikke-kristne verdier. Av og til skildres skarpt motsetningen mellom fariseiske, religiøse verdier og Kristus-verdier. I alle fall kalles vi til å leve i en motkultur. 

Spørsmålet er om vi virkelig er omvendt. Da tåler vi et litt avslørende lys og er takknemlige om vi blir rettledet. Omvendelse innebærer sinnsforvandling. Tankene blir nyorientert. Vi får tilregnet en rettferdighet som hører Guds rike til. Og så kaller han oss til å leve ut dette i vårt virkelige, hverdagslige liv. 

Hva betyr det i praksis? Vi skal være fremmed for verden, men ikke fremmede for virkeligheten. Det er ingen grunn til å stikke seg ut i ytre ting. Det handler om innstillingen i hjertet. Midt i hverdagen skal vi være vendt mot himmelen og marsjere i takt med en annen melodi enn verdens.
 
Over evne?

Men er det virkelig mulig å praktisere det som står i Bergprekenen? Blir det ikke «over evne»? Vi merker oss at den etikken som beskrives her, er en indre rettferdighet. Levemåten kommer til uttrykk i livet, i ord, handlinger og relasjoner, men det handler først og fremst om en rettferdighet i hjertet. Det er hjertet som bestemmer hvordan munnen snakker. Det er mitt indre liv med Herren som styrer hvordan jeg opptrer i forhold til Gud og andre mennesker. 

Det er noe ved hele Bergprekenen som minner om Moses. Den store folkelederen Moses gikk opp i fjellet for å ta imot åpenbaringen og loven fra Gud. I den nye pakt har Jesus valgt ut tolv apostler som kjernen i det nye gudsfolket, tilsvarende de tolv patriarkene og de tolv stammene i gammel tid. 

Slik lyder innledningen til Bergprekenen, Matt 5,1–2: «Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa …» Her har vi et folk, et fjell og de tolv. Og på tre måter sies at nå kommer noe viktig: Han tok til orde, lærte og sa. Han trådte frem som en rabbi og en lovgiver. 

Men det er ikke loven som dominerer, i hvert fall ikke i innledningen. Saligprisningene fra vers 3 til 12 i kapittel 5 beskriver en troendes indre liv og holdninger. I de åtte saligprisningene handler det ikke om åtte forskjellige typer kristne, men åtte trekk ved den som er en Jesus-etterfølger. Her er ikke en beskrivelse av superkristne, men vi lærer om karaktertrekk ved alle som lar seg forme av Jesus. 

Moses bar frem bud og regler som begynte med: «Du skal …» Jesus bar frem tilsagn og gode ord som begynte med «Salige er …» Her møter vi Guds nåde og mildhet. Han snur opp ned på verdiene. Det er ikke størst å ha rikdom, eie en høy posisjon eller et æret navn. Størst er å være de gode mottakerne av Guds miskunn. 

Det er som sagt vanlig å regne åtte saligprisninger, hvorav den siste har flere ledd. De fire første saligprisningene har med forholdet til Gud å gjøre. De fire siste går på forholdet til andre mennesker. 

Å være salig

Å være salig er ikke det samme som å være lykkelig. Det dreier seg ikke om å ha et harmonisk sinn, psykologisk sett. Nei, jeg tror ikke en salig person trenger å være en sterk, sunn og balansert personlighet. Lykke er en subjektiv følelse. Den kan komme og gå. Men en salig person har et saklig godt forhold til Gud. Frelsen ligger fast uansett stemninger i hjertet mitt. Jeg kan være salig uten å ha salige følelser. 

Det meste av Bergprekenen handler om livsstil og etikk. Derfor begynner Jesus med å si noe om frelse ved nåde, ikke ved gjerninger. Bergprekenen viser at den troende som har gått til Kristus for å bli kjent rettferdig, nå kan ha en samvittighet som hviler i det Jesus har gjort. 

La oss se på de enkelte versene i innledningen. 

De fattige i ånden. Vers 3: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» Ordet fattig betyr hva det sier: Å trenge noe rent materielt. Men Jesus føyer til «i ånden». Da handler det ikke først og fremst om å være fattig i forhold til eiendeler som kan kjøpes for penger. Heller ikke leser vi ut av dette en romantisk omtale av dem som knapt har nok til mat og klær. Fattigdom i det nødvendigste er slett ingen idyll. 

Jesus snakker om en åndelig tilstand. Det handler om å ha et ydmykt sinn. At en føler at en ikke har noe å stille opp med overfor Gud. De som omtales som fattige i Det gamle testamente, var slike som var nedtynget og ute av stand til å frelse seg selv. Er en maktesløs når det gjelder å sikre seg en posisjon fordi en har gjort mye godt, da er en fattig i ånden. Hvis en føler at en er ingenting i seg selv, og derfor setter sin lit til Guds nåde, da er en fattig i ånden. Ja, da er en salig, sier Jesus. Å stige oppover i Guds rike er å synke nedover i oss selv. 

De som sørger. Vers 4: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» En kunne nesten oversette: Lykkelig er de ulykkelige. Å være kristen går ikke ut på å danse rundt på toppene hele tiden, påklistret et salig smil og med et glitrende humør. Paulus ga uttrykk for sin sorg, at han hadde skrevet før, «og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors» (Fil 3,18). Det er rett å gråte over våre egne synder. Det er godt å gråte over synden hos mennesker. Det er salig å gråte over de som ennå ikke har lært Jesus å kjenne. Paulus skrev at «jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte» (Rom 9,2). «Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst» (Rom 10,1). 

De nedbøyde. Vers 5 «Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden.» Det greske ordet praÿs betyr ydmyk, saktmodig, vennlig og med selvkontroll. Slik var Jesus. Dermed var han ikke svak og viljeløs. Salige er de ydmyke, milde og vennlige som har en trygg forståelse av sin plass i denne verden. De er skapt av Gud til noe stort, likevel formet av støv og smittet av synd. Slike følsomme og tålsomme mennesker skal arve jorden, sier Jesus. Vi ville tenke at den slags saktmodige mennesker ikke kommer noen vei i det hele tatt. De blir vel bare forbigått og oversett.? Men Gud kommer ingen vei med de hovmodige og brautende. Han løfter opp dem som ikke kan styre seg selv. 

De som hungrer og tørster. Vers 6: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» Hva slags rettferdighet er det snakk om da? Er det rettferdigheten fra Gud, det vil si den som tilregnes oss og frelser oss? Utvilsomt. Den som hungrer og tørster etter Kristi rettferdighet for Jesu skyld, skal mettes. 

Men det dreier seg nok også om rettferdighet i samfunnet. Det skal vi være med på å virkeliggjøre så langt vi kan. Men i sin fullkommenhet får vi bare oppleve rettferdigheten i evigheten. Så er det et kjennetegn på en kristen at en hungrer og tørster etter gode ting. Jesus sier at saligheten ligger i nettopp dette. Å lengte etter Guds gaver, å trenge kraftig inn på Gud for å oppnå noe fra ham. Salig er du når du tørster etter å drikke det levende vannet fra Jesus! 

De fire siste saligprisningene er mer rettet mot menneskene: 

De barmhjertige. Vers 7: «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.» Den barmhjertige har et åpent øye for alle slags lidelser, sorg og nød, alle slags følger av synden. Enhver stor enhet i denne verden, om det er myndigheter eller organisasjoner, kan bli urettferdige, og noen vil alltid falle igjennom i systemet. Har du selv blitt utsatt for ubarmhjertighet, så svar ikke med hevn, men ved barmhjertighet. 

De rene av hjertet. Vers 8: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Det handler om å være ærlig og oppriktig. Legge bort masker. Da får vi skue Gud. 

De som stifter fred. Vers 9: «Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.» Vi ser det er en tankerekke. De som ikke driver med intriger, men er åpne og oppriktige, er sanne fredsskapere. Det gjelder både i samfunnet og i kirken. Gud er opphavet til all fred og forsoning. Salige er de som ligner sin Far og skaper fred. 

De forfulgte. Vers 10–12: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.» 

Vi lykkes ikke alltid med å skape fred og forsoning. Da kan vi oppleve forfølgelse for rettferdighets skyld, og for Jesu skyld. Når slike tider kommer, skal vi ikke sørge, frykte eller bli motløse. Gled og fryd dere! sier Jesus. Vi kan miste alt på jorden, men få alt igjen i himmelen. Vi må ikke bli overrasket om motstanden mot sann kristendom øker. Alle sanne kristne må vente å bli forfulgt på forskjellige måter. 

Jesus viser at hans rike er et fellesskap der verdiene er snudd på hodet. De idealene Jesus løfter frem, kan virke stakkarslige. Men de krever liv og styrke fra en annen verden. Disipler av Jesus danner i sannhet en motkultur. 

Det ligger store og rike overraskelser og venter på Guds barn. All velsignelse og all salighet venter på oss i Jesus. Tro det og lev i det, sier Jesus i innledningen til sin store bergpreken. 

OPL181