Når Gud forvandler oss før omstendighetene
Herrens engel, alias Jesus, møtte Hagar i ørkenen da hun flyktet fra husfruen Sarai. Men Han oppmuntret ikke til videre flukt. Han ba henne å gå tilbake og underordne seg Sarai på ny. Det kan virke rart for oss. Noe av forklaringen er kanskje at Gud er en ordens og rettens Gud. Vi ser i alle fall samme holdning i Nytestamentet om slaver og deres herrer (1. Kor. 7,20-22; 1. Tim. 6,1-2; Tit. 2,9-10; 1. Pet. 2,18-19).
Men Hagar vendte ikke tomhendt tilbake. Jesus sendte henne tilbake med løfter som vitnet om at hun skulle klare det og om en ny framtid. Sønnen skulle vokse opp og bli sterk og fri, et villesel av en mann (v. 11-12). Ikke alle av oss ville syns at det var et kompliment, nødvendigvis, men for Hagar var det kanskje det ultimate bildet på friheten som hun lengtet etter selv (Job. 39,8-11).
Hagar opplevde seg sett og forstått (v. 13). Og med sannheten om ikke bare seg selv, men også om framtida si, kunne hun gå tilbake til hverdagen igjen. For nå hadde hun håp!
Ja, slik kan det være for oss også. Det er ikke alltid Gud løfter oss ut av en vanskelig situasjon med det første. Men når Han møter oss, er det med håp og trøst som gjør det mulig for oss å fortsette. Han forvandler gjerne oss før Han forvandler situasjonen!
Ta med deg de ordene i dag, hvis du står fast i noe vanskelig og vondt. Og vit at du er sett! Og vit at Gud elsker deg! Og at Han kan gjøre mye i ditt liv og i deg, og også i situasjonen. Jeg ber om at Han skal møte deg og gi deg håp, håp mens du venter!
Av Eli Fuglestad.
TFT 850.
