Ikke glem ektefellen!
Dette er gode og viktige ord som handler om oss kristne imellom, og slik sett overfor alle andre mennesker også. Men glemmer vi det kanskje litt i forhold til ektefellen vår? Det er ingen hemmelighet at kjærlighet med tiden kan kjølne og bli lat, det forteller også Bibelen om (Høys. 5,2-3). Da er man ikke like interessert i å strekke seg for den andre. Kanskje syns man det er den andre som heller trenger å strekke seg.
Lenge ba jeg om at Gud skulle forandre mannen min slik som jeg ville eller mente at jeg trengte. Fokuset var altså meg. Langt om lenge skjønte jeg at det var feil bønn, og at jeg kanskje heller ikke hadde likt resultatet om jeg fikk viljen min. Da begynte jeg å be om at Gud skulle gi mannen min det han trenger for å leve det livet Gud vil han skal leve. Overraskende nok var en av de tingene, at jeg var villig til å være mer ydmyk og strekke meg litt – eller ganske - langt for å komme han i møte! Jeg var altså svaret på min egen bønn, og Gud velsignet villigheten så mye!
Det kan smerte å strekke seg så langt, men du verden, så mye vi kan få tilbake!
Så kanskje er det det vi trenger i dag, å huske at når vi leser i Bibelen om hvordan vi skal oppføre oss mot andre, hva som er bra å gjøre, at vi husker at dét gjelder også ektefellen vår. At vi tar med de ordene inn i ekteskapet, og lar de prege oss også der. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet!
Av Eli Fuglestad.
TFT 802.