Tegn vs. sannheten?
Denne slekta, som Jesus sier, var representert ved de skriftlærde og fariseerne. De hadde Moseloven og profetene, som alle vitner om Jesus, og om Jona i Ninive, dronningen av Saba og Salomos visdom. Det var nok der for den som ville tro (Luk. 16,29-31). Jesus, selve Sannheten, stod rett foran dem (v. 41-42). Men Han var ikke slik som de ville. De valgte vekk Sannheten, og ble utro.
Vi tilhører ei slekt, eller en Kirke, som også er "skriftlærd": vi har både GT og NT, og er kjent med dem, og vi har Helligånden i tillegg. Er vi likevel mer opptatt av å finne feil ved Bibelen, finne hva vi IKKE kan tro på, og unnskyldninger for å la være å tro? Krever vi tegn for å vite hva som er rett og galt, når Sannheten er rett foran oss? I så fall er vi utro.
Den som ikke vil bøye seg for Bibelens ord, får like dunkle svar som Jesus ga de skriftlærde og fariseerne. Men for den som tror Guds Ord, står Sannheten tydelig fram (Joh. 8,26-30; 1. Tess. 2,13)!
Ja, la oss heller velge å lete etter det vi KAN tro på, se etter sannheten, se etter alle de plassene der Bibelen bekrefter at den er sann! Og la oss ta imot disse ordene i full visshet om at det er Sannheten selv, Jesus selv, som kommer med ordene! Han er til å stole på! Og får vi et møte med Ham, så vil vi ikke nødvendigvis trenge noe tegn. Han er nok for oss!
Av Eli Fuglestad.
TFT 801.
