Hensikten med budene
3. Mosebok er full av lover og regler. Noe er uforståelig og rart, noe gir mening. Men igjen og igjen peker Gud på meningen bak alle reglene. Han er hellig, Han fridde dem ut av slaveriet, Han helliggjør dem og vil være deres Gud. Det var ikke for å være kjip Han ga dem reglene, men for å hjelpe dem å leve. De forstod ikke alt, i alle fall ikke at det var skyggebilder av det som skulle åpenbares i Det nye testamentet. Men kunne de ikke stole på at Han som fridde dem ut, ville dem vel?
Vi forstår heller ikke alt som står i Nytestamentet om de troendes liv, samliv og menighetsliv. Noe av dét er skyggebilder av det som skal åpenbares i Himmelen. Noe virker rart. Kan Han virkelig mene det? Han som fridde oss ut av mørket og satte oss inn i Lysets rike, Han er hellig (Kol. 1, 9-23). Han helliggjør oss. Han vil oss vel og at vi skal leve! Stoler vi på det selv når vi ikke forstår?
Det er egentlig et sterkt uttrykk for tro når en sier at «Jeg skjønner det ikke helt, men jeg velger å stole på at Han vil meg vel med dette.» Gud ber oss slik sett ikke om å forstå, Han ber oss om å følge Ham. Det betyr ikke at vi skal legge vekk fornuften. Vi skal elske Ham med all vår kraft og all vår forstand, men Han ønsker også at vi skal bøye oss for Hans vilje. For det er Han som har fridd oss ut. Det er Han som har gitt oss liv!
Av Eli Fuglestad.
TFT 800.
