Hvordan reagerer vi på formaninger?
Judas var ikke redd for å formane. Paulus kom også med mange formaninger. Lar vi oss formane i dag?
Jeg husker en gang mamma kom til meg og sa: "Pappa og jeg har snakka sammen, og .." Og så kom der noe. Så kom hun med en formaning. Den var så rett, likevel svei den. For jeg var ikke liten lenger, jeg var voksen, gift og flerbarnsmor! Var ikke tida ute for formaninger? De så noe jeg ikke så. Av omsorg for meg og familien min, valgte de å konfrontere meg. Tenker vi, at kristne i Norge i dag er så opplyste, at vi ikke trenger formaninger lenger? Blir vi sinte når det svir?
Judas peker på en uforanderlig tro som ble utfordret av noen innad i forsamlingen. Deres moral lignet mer på samfunnets moral enn på Jesu lære, kan vi lese (v. 4-19). Han ber innstendig de troende om å ta det på alvor og ta opp kampen. La oss lytte til formaningen, også i dag!
Og formaningen til Judas var å stride alvorlig for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige. På hvilken måte kan den formaningen gjelde deg og inn i ditt liv? Hvordan kan du stride alvorlig for denne troen? La oss ta med oss disse ordene og grunne på det!
Av Eli Fuglestad.
TFT 756.
