Å rødme av skam

Mye kan nok sies om Lot, men det var ikke slik jeg ville framstilt ham. Peter derimot løfter ham fram som et eksempel på en som sørget over umoralen blant folket. Lot "pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel", står det (v. 9). Gjør vi det? Eller er vi blitt som dem Jeremia skriver om i kapittel 6 (v. 15), som ikke skjemmes. Som en oversettelse sier: "De forstod seg ikke på å rødme av skam." 

Ja, vi skal feie for vår egen dør, fjerne bjelken i eget øye før vi prøver oss på flisa i noen andres (Matt. 7, 3-5). Men har vi glemt å rødme av skam? Våger vi å gjøre det? Vise det? I et underholdningsprogram på tv var det én dommer som så vekk under en vulgær opptreden. Det gjorde inntrykk på meg. Vi skal rødme av skam over synden, men vi skal møte synderen med Kristi rene kjærlighet. Den dekker over en mengde synder (1. Pet. 4, 8). Så da har vi fått litt å grunne på i dag. Og kanskje trenger vi å ta et oppgjør med oss selv. Det er ikke feil å rødme av skam! Men Jesu blikk kan vi møte frimodig, for det stråler av kjærlighet!

av Eli Fuglestad

TFT551