Forsoning – full dose!
Svein Anton Hansen, publ. 19.april-21
«Å forsone noen» er ikke bare et bibelsk uttrykk, men også ord som tilhører hverdagsspråket vårt. Noen har en uoppgjort sak seg imellom. Men etter samtaler, eller i noen tilfeller forhandlinger, kommer partene overens, legger stridsøksen ned og blir forsonet.
I tre vers i 5.kapittel av 2.Korinterbrev møter vi substantivet «forsoning» og verbet «å forsone» hele fem ganger. Paulus skriver om at mennesket kan bli forsonet med Gud. (Enkelte bibeloversettelser bruker ordet «forlike» i stedet for «forsone».)
«Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!» (2.Kor.brev 5,18-20).
Ordet som er brukt på den greske grunnteksten betyr opprinnelig å bytte, forandre, skifte form, eller også å veksle penger. I overført betydning, slik Paulus bruker ordet, uttrykker «forsoning» et bytte, en forandring fra fiendskap til vennskap. Faktisk er det kun Paulus som bruker dette begrepet i det nye testamentet, og da i betydningen å bli forsonet med Gud.
«Forsoning» forteller en dyp og grunnleggende åndelig sannhet – at Jesus med sin død har gitt mennesket muligheten til å bli Guds venn. Synden som forhindret fellesskapet med ham er nå borte på grunn av korset og oppstandelsen.
Den negative og mørke bakgrunnen for behovet for forsoning, er at vi på grunn av våre synder er Guds fiender. Syndene våre gjør at vi i utgangspunktet står under Guds vrede, og ikke under hans nåde. Vi er i desperat behov for å komme inn på trygg og sikker grunn – Guds nåde og vennskap. Veien og måten til å bli forsonet med Gud, kaller Paulus «å bli rettferdiggjort». Dette skjer når vi aksepterer Guds dom over våre misgjerninger, bekjenner dem som synd og aksepterer Jesu frelsesgjerninger på Golgata som grunnlaget for vår frelse. Da erklærer Gud oss som rettferdige for ham, og vi har blitt forsonet med Himmelens og jordens skaper.
TRV 307