Omsorg for hverandre

Omsorg for hverandre

Vi lever i spesielle tider, med epidemisk sykdom og tiltak som krever mye av oss. Da må vi som tror på Jesus, passe på at vi ikke blir redde. David forsikret i Salme 23 om at «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.»

Av Asbjørn Kvalbein. Foto: Målfrid Brunes Gilje

For et løfte! Men det er sant. Vi er omsluttet av Guds godhet når vi tror på ham. Den britiske vekkelsesforkynneren George Whitefield sa at

«Vi er udødelige helt til vårt arbeid på jorden er fullført»

Hvis frykt i større og større grad går over i sinne og panikk blant folk, må Guds venner huske å vise kjærlighet til sin neste – en kjærlighet som er drevet av Guds egen kjærlighet. Dette kan vi gjøre fordi vi selv er elsket. Det er betalt en høy pris for oss, slik at vi er forsonet ved Jesus Kristus.

Så når andre hamstrer, så deler vi.
Når andre stjeler, så gir vi.
Når andre gjemmer seg, står vi til tjeneste.
Når andre gir etter for frykt, trøster vi med det håpet at Gud elsket oss, han er for oss, og han oppreiser sine barn fra de døde.
I hjertet ærer vi Kristus, Herren som hellige. Vi er alltid forberedt på å forsvare oss for mennesker som spør om grunnlaget for håpet som er i oss, og vi gjør det med mildhet og all respekt, som Peter sier i sitt første brev (1Pet 3:15).

Kjærligheten har muligheten til å forandre alt. Å oppleve kjærlighet i livet ditt kan forandre deg. Å elske en annen person kan forandre den personen. Endog det å elske din fiende kan forvandle den fienden til en venn.

I Kristus er vi ikke bare kalt til å elske hverandre, vi skal kunne bli identifisert som etterfølgere av Jesus Kristus ved vår kjærlighet.

I de mange spørsmålene som vi må ta stilling til, gjelder det å løfte blikket og se inn i Skriften, lære av historien og de kristne gjennom tidene, og bruke den visdommen Gud har gitt oss.

De første kristne

Da Jesus etter forsoningen på korset sto opp igjen fra de døde, tente han en flamme som etter hvert skulle bre seg over hele verden. Den hellige Ånds ild viste seg på den første pinsedagen, og svake og redde disipler ble ivrige budbærere om at evangeliet gjelder alle.

De som kom til tro på Jesus, fikk en indre fred som overgår all forstand. De fulgte den usynlige, men likevel nærværende Jesus og viste et mot som var preget av stor utholdenhet. Romerske myndigheter prøvde å stanse menighetsveksten ved å forfølge dem som bekjente Jesus som sin Frelser. Men det slo feil. De som ble revet i stykker av ville dyr på romerske teatre slik at mengden kunne underholdes, viste et så stort mot innfor døden at mange ble tiltrukket av denne troen i stedet for å ta avstand fra den.

De troende behandlet hverandre radikalt annerledes enn vanlig var i den hedenske verden. «Se, hvor de elsker hverandre!» ble et slagord som trakk mennesker til menighetene.

Kjærligheten fra de troendes side viste seg særlig i hvordan de tok seg av de syke. Sykdomsutbrudd, pest og epidemier var vanlige. I en by kunne en sykdom ramme et stort antall mennesker på kort tid. Ingen visste noe om medisiner, selv om mange ante at en måtte holde seg unna de syke. Mange følte seg så truet at de bare la de syke til side for å dø, selv om pleie og stell kunne ha reddet dem.

De kristne var annerledes. Jesus hadde lært dem å vise medlidenhet med de syke og døende. De som bekjente seg som kristne, grunnla hospitaler, barnehjem og skoler og mange andre sosiale tiltak. Folk la merke til at kristentroen kunne gjøre mennesker nye i liv og innstilling. Troen fikk mennesker til å ta imot hverandre med kjærlighet, vise gjestfrihet og hjelpe på praktiske måter.

Nyere tider

Det har vært perioder av kirkehistorien da troen ble svekket, kjærligheten kjølnet og de kristne ble oppslukt av materialisme og falske ideologier. Korrupte religiøse ledere har fått spillerom, og fryktelig urett er blitt forsvart i kristendommens navn. Men i alle generasjoner har det vært noen som ville følge Jesus i en sann tro og et selvoppofrende liv i tjeneste for andre.

Luther satte en slags merkelapp på personer som stakk seg ut fra mengden, mennesker som var annerledes. Han brukte det latinske uttrykket «rara avis», som betyr en sjelden fugl. En sjelden fugl i Luthers språkbruk er de som oppfører seg på en måte som skiller dem ut fra alle andre, den som gjør mer enn de har plikt til. Han kunne kalle politiske ledere på hans tid for rara avis. Men fremfor alt kalte han vanlige kristne for en sjelden fugl når de uttrykte tro i stedet for frykt, når de strakk seg langt for å tjene sin neste. Luther nevner dette spesielt når det kom pest og epidemier i lokalmiljøer. Vanlig visdom på den tiden var at hvis du ble smittet ved lunsjtider, kom du til å spise middag med forfedrene dine. For døden kom så fort. Men når pesten feide gjennom store og små byer i Europa, så var det én gruppe mennesker som viste omsorg for de syke, de døende og de døde, nemlig de kristne. Når andre løp sin vei og overlot sine kjære til å klare seg selv, så ble kristne på sin post.

I det kristne fellesskapet var omsorg for pestsmittede bevisst og intens. Når alle andre holdt seg på avstand, kom kristne nærmere. Disse sjeldne fugler, etterfølgere av Jesus, tilbød omsorg og trøst til dem som var i nød, og de ble underveis truet av pesten selv.

Hva var det som gjorde at disse kristne omsorgspersonene gikk imot strømmen i et skremt og flyktende samfunn? Hvorfor ble de sjeldne fugler?

Et svar finner vi i Bibelen, i brevet til Tessalonikerne, 1Tess 4:14:

«For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.»

Jesus døde og sto opp igjen. Han er den mest sjeldne fugl i verdenshistorien. Han har en kraft i seg som har seiret over døden. Jesus døde og oppsto for å gå foran dem som tror på ham. Derfor trenger ikke Jesu venner frykte døden, for de vet at slutten på livet i kroppen ikke er slutten. Vi har et levende håp, et håp om et evig liv, på grunn av Jesu oppstandelse fra de døde.

Herren velsigne deg og bevare deg! Amen

OPM975