La oss takke Gud!

La oss takke Gud!

Gjennom historien har krig, pest og epidemier herjet store og små samfunn på tunge måter. Heller ikke i vår tid spares vi for smittsomme sykdommer som sprer seg ukontrollert. Hva skal vi tenke om Guds miskunn og barmhjertighet da?

Av Asbjørn Kvalbein. Foto: Målfrid Brunes Gilje

Da skal vi samle tankene om Gud, hans makt og godhet, og samtidig godta at vi kan ikke få svar på alle spørsmål. I tider som disse gjør vi klokt i å høre ord fra Den Hellige Skrift. Vi leser sammen fra den 103. salmen i Bibelen. David har skrevet denne glade takkesalmen.

«Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.» (Sal 103:1-4)

David takker Gud - for alle velgjerninger,

for tilgivelse for syndene, for miskunnhet og barmhjertighet. Han taler også om helbredelse for sykdom og å bli løst ut fra graven til et nytt liv.

Slike ord kan synes vanskelige for mange som har opplevd sykdom og død på kroppen. Kan troende mennesker slutte fred med sykdom og sorg? Hva skal vi tenke når smittsomme sykdommer sprer seg fort?

Som jeg sa: Vi får ikke svar på alle våre vanskelige spørsmål. Men vi kan lære fra Bibelen og fra viktige hendelser i historien. Jeg kan fortelle at når kristne i fellesskap har båret lidelsene med tålmodighet, har det gjort et sterkt inntrykk i senere slektsledd. Ja, mange har vært i stand til å takke og lovprise Gud også i trengslene. Bibelen oppfordrer faktisk til det, fordi lovsangen kan bære oss gjennom tunge tider.

Verden er full av klage, kritikk og protestholdninger. Den som kan takke Herren for all godhet som han tross alt viser, kan ikke bare oppmuntre seg selv, men gi bærekraft til personer omkring seg.

Eksempel fra trettiårskrigen

Et godt eksempel kan vi hente fra fire hundre år tilbake i tiden, fra den forferdelige trettiårskrigen, som varte fra 1620 til 1648. I den lille tyske byen Eilenburg var Martin Rinkart i tjeneste som diakon og senere prest under hele trettiårskrigen. Siden byen var omgitt av murer, søkte folk tilflukt dit fra store områder. Da byen var overfylt, oppsto det både epidemier og sult. Én prest forlot byen, og to døde, og dermed var Martin Rinkart alene om å ta seg av de syke og lede begravelser for de døde. Han forrettet over 4000 begravelser, tidlig under pesten begravde han også sin egen kone.

Etter pesten ble hungersnøden så stor at man kunne se 30-40 personer slåss om en død katt eller død kråke som de kunne spise. Rinkard selv var merkelig nok frisk gjennom hele den vanskelige tiden. Han ga bort nesten alt han eide til de fattige, selv om han hadde lite mat og klær til sine egne barn.

Da krigen og nøden endelig var over, talte Martin Rinkart i en takkegudstjeneste. Teksten for dagen var fra den apokryfiske boken Jesu Siraks Sønns visdom (50:29-32) og lød slik:

«Og nu, lov alle Gud, som gjør store ting allevegne, og han som velsigner våre dager fra morslivet av og gjør med oss efter sin miskunnhet. Han gi oss hjertens glede, og gi at det må være fred i våre dager i Israel som i fordums dager, så han lar sin miskunnhet være med oss alltid, og han forløse oss i våre dager!» Jeg sa dette står skrevet i Jesu Siraks sønns bok, men ordene kunne like gjerne være hentet fra Salmenes bok i Bibelen.

Nå la oss takke Gud

Til denne gudstjenesten skrev Martin Rinkart en takkesalme, «Nun danket alle Gott» som etter hvert er blitt en klassiker i store deler av kristenheten. Den norske teksten lyder slik:

Nå la oss takke Gud Med hjerte munn og hender,
Som overflødig godt Så uforskyldt oss sender.
Som helt fra moders liv På oss har nådig tenkt
Og alt hva tjenlig er, Så rikelig oss skjenkt.

Den evig rike Gud, Han oss fremdeles unne
Sin glede og sin fred! Han give at vi kunne
I nåden alltid stå, Og hva oss enn skal skje,
Få hjelp i nød og død, Til sist hans åsyn se!

Gud Fader og Guds Sønn Og deg, Guds Ånd, skje ære!
Din skapnings lov og pris Skal vi for tronen bære!
Velsignet Guddom, du Som var og er og blir,
Vi deg i ydmykhet Vårt takkeoffer gir.

Epidemier og sykdommer kan komme og gå, og de skaper både bekymring og angst. Da er det viktig å løfte blikket mot himmelen og fylle tankene med noe større enn frykten. La oss heller takke Gud, som gir oss sin nåde og sin fred. Han gir oss trøst i nød og død. Han var og er og blir. Han har skjenket oss rikelig alt som er tjenlig, som det står i den gamle salmen. På den dagen han har bestemt, skal vi bli tatt hjem til ham. Da skal vi se Jesus med egne øyne, og all trengsel blir glemt.

Må Herren velsigne og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse mot deg og være deg nådig. Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred. Amen.

OPM972