– Jeg er Mara. Dette er min historie.
– Jeg er Mara. Dette er min historie.
–Jeg var 13. Ei lita jente. Livet kjentes trygt og godt. Men en dag kom en fremmed på besøk til min far.
– Jeg er Mara. Dette er min historie.
–Jeg var 13. Ei lita jente. Livet kjentes trygt og godt. Men en dag kom en fremmed på besøk til min far.

– Hele dagen satt de og snakket sammen, lo og diskuterte. Ikke visste jeg at jeg skulle bli denne mannens brud samme kveld. Neste dag måtte jeg ta farvel med familien min og alt jeg kjente. Brudeprisen var betalt. Jeg var hans eiendom nå.

– Jeg var ensom og lengtet hjem. Babyene kom i rask rekkefølge, og mannen min slo meg ofte. Jeg var så trett av å bli mishandlet. Trett av å føde barn.

– En dag kom en kjenning fra landsbyen min innom. Han hadde med seg en radio til meg. En gave. Gjesten fortalte at de snakket om Jesus hjemme i landsbyen, og viste meg hvordan jeg kunne få høre om ham gjennom radioen.

– Hver uke satt jeg tett inntil radioen og hørte på et program kalt Håpets kvinner. Det stemmene fra radioen sa, festet seg i hjertet mitt. Jeg hadde lært at kvinner ikke var verdt noe. Men på radioen sa de at jeg var verdifull og dyrebar.

– Det ytre hadde ikke forandret seg, men jeg hadde fått en indre fred. En dag stod en skygge i døra. Det var min mann. Han stod der bare og så på meg. Etter en stund sa han stille: – Mara, jeg er så lei meg.

– Han hadde sittet utenfor vinduet mens jeg hørte på radio. Han hadde hørt om en Gud som tilgir, og nå ba han meg om tilgivelse. Han så at Gud hadde forandret meg, og ønsket at Gud også kunne forandre ham.

Denne historien ble fortalt av radiolytteren Mara. Norea Mediemisjon bruker radio for å fortelle mennesker at de er verdsatt og elsket av Gud. Radioprogrammet Håpets kvinner når kvinner og menn, uavhengig av sosial status og kultur. Norea er med på å finansiere radioprogrammet i Øst-Afrika, Sentral-Asia, Kambodsja og Albania. Klikk her for å lese hvordan du kan bli engasjert i arbeidet. 

Guds kjærlighet leger sår
Guds kjærlighet leger sår
Bitterheten la seg som et mørke over Davids liv da han ble lam. Midt i desperasjonen hadde han intet annet valg enn å slippe Gud til.
Guds kjærlighet leger sår
Bitterheten la seg som et mørke over Davids liv da han ble lam. Midt i desperasjonen hadde han intet annet valg enn å slippe Gud til.

David pleide å arbeide på en gård i Kenya. Den skarve lønningen hans gikk for det meste til alkohol. David sjanglet seg hjemover, sterkt beruset, den natta bilen traff ham. Han våknet opp på sykehuset. Livet var blitt gitt ham i gave, fikk han vite. Men livet videre ville være annerledes: Han kunne ikke lenger gå.

Etter flere måneder med behandling var det en bitter mann som dro hjem. David forbannet Gud for ulykken. Han utsatte familien for verbalt misbruk. Situasjonen ble umulig å takle for kona og barna hans, og de ble desperate. Gang på gang kom en pastor på besøk til til tross for at han også ble utskjelt av David.

Utfordret gjennom radio

En dag tok pastoren en radio med til David. Han skrudde opp volumet på radioen, og satte den rett foran David. Ut strømmet et program fra TWR, Noreas samarbeidspartner i Kenya. David ble utfordret av programlederen, som sa at Gud elsker alle mennesker, selv om de går gjennom dødsskyggens dal.

Neste dag lyttet David til kristne radiosendinger igjen, og dette ble en vane for ham. Til slutt tok han imot Jesus. I dag spiller han gitar i menigheten han går i, og bidrar så mye han kan. Tårene kommer til syne når David tenker på frelseren og radioprogrammene som har forandret livet hans.

Norea er engasjert i kristent radioarbeid i Kenya. Kristne radiosendinger bidrar til at flere blir kjent med Jesus for første gang. Du kan støtte arbeidet ved å be eller ved å gi en gave.

Radioen trøster ensomme i Eritrea
Radioen trøster ensomme i Eritrea
Norea samarbeider med Radio Evangeliets Røst i Eritrea. Mennesker som er ensomme eller forfulgt får håp og trøst i...
Radioen trøster ensomme i Eritrea
Norea samarbeider med Radio Evangeliets Røst i Eritrea. Mennesker som er ensomme eller forfulgt får håp og trøst i...

– Før pleide jeg å gå i kirken, men har vært bundet til hjemmet de siste fem årene. Jeg har problemer med helsa, og er isolert fra et kristent fellesskap. Det er også vanskelig for meg å lese Bibelen på grunn av mine plager.

– Jeg takker Gud for at jeg har en person som besøker meg. Jeg får høre Guds ord mens jeg hviler i senga. Min tro blir bevart, og jeg får nytt liv.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan høre om Herren Jesus Kristus på radioen. Jeg får trøst av å høre på kristne radiosendinger. Gud er med meg. Jeg håper dere forstår hvor mye arbeidet deres betyr, for jeg er sikker på at mange mennesker blir velsginet! Takk!

Klikk her for å lese hvordan du kan engasjere deg i Noreas mediemisjonsarbeid. 

Guds fred midt i fattigdommen
Guds fred midt i fattigdommen
Durate sitter på huk i den fattigslige jordhytta si. Hun klarer ikke å sitte skikkelig, for smertene er så overveldende.
Guds fred midt i fattigdommen
Durate sitter på huk i den fattigslige jordhytta si. Hun klarer ikke å sitte skikkelig, for smertene er så overveldende.

Durate er enke. Tre av de syv barna hennes døde tidlig. Sent og tidlig brukte hun å jobbe hardt på åkeren for å skaffe mat. Hardt arbeid, mange barnefødsler og dårlig svangerskapsoppfølging gav henne livmorsprolaps.

Nå klarer hun ikke å jobbe lenger. Hun har ingenting. Sengen er tørkede bananblader. Gulvet er jord, veggene greiner og leire. Hun og barna hennes er fanget i total og absolutt fattigdom.

Nestekjærlighet

Durate har kjent seg så forferdelig ensom og redd. Hun har fått så lite kjærlighet fra sine medmennesker. Gjennom Håpets kvinner har Durate endelig møtt mennesker som bryr seg om henne. Kristne medmennesker som gir henne litt av de få pengene de har, deler brødet sitt med henne, gir henne nye klær og viser henne Jesu sinnelag. De har også fått henne til sykehus i Havassa for å få behandling for livmorsprolapset hun lider av.

Hirut, vår medarbeider i Etiopia, har delt med oss bildene og historien om Durate. Hun forteller: – Durate fikk også ta imot Jesus som sin venn og frelser. Siden vi var på besøk, har hun blitt helbredet innenfra. Gud har gjort noe i livet hennes. Nå kjenner hun på glede og fred midt i fattigdommen. Jesus lever i henne, og fyller livet hennes med glede.

Be og takk

La oss be for Durate som har bananblader til seng, ikke vet hva hun skal spise i morgen eller hvordan hun skal få endene til å møtes.

Vi er glade for at vi i Norea, midt i denne nøden får lov til å hjelpe kvinner som Durate. Du som gir til Noreas arbeid er med på noe stort.

La oss være så takknemlige for at vi er i Norge har tak over hodet, seng å sove i og mat på bordet. Det er ingen selvfølge! Og la oss gjøre det vi kan for at flere kvinner som Durate skal få hjelp både til kroppen, til livet og for evigheten!

Endelig får masaiene høre om Jesus - på
Endelig får masaiene høre om Jesus - på "sveiveradio"
Gledeshyl og sang fyller lufta. –Velkommen, synger de, og priser Gud for hans godhet! De tar imot oss som gamle...
Endelig får masaiene høre om Jesus - på "sveiveradio"
Gledeshyl og sang fyller lufta. –Velkommen, synger de, og priser Gud for hans godhet! De tar imot oss som gamle...

Av: Elisabeth L. Sæth, koordinator for Håpets kvinner i Norge. 

Ruth Mbennah, leder for Noreas kvinnearbeid i Afrika, nærmest roper inn i øret mitt, for å overdøve sangen: – De synger at de elsker Gud, og at de elsker dere som søstre, sier Ruth, før hun blir med i lovsangen og dansen.

Jeg ser på folkemengden som har samlet seg inne i den vesle fattigslige jordkirka.  Du kan se kjærligheten til Jesus lyse ut av øynene deres, og sangen! Å, sangen! Den er fantastisk! Den fyller hele kirkerommet så mektig at det nesten tar pusten fra deg. 

Kommentarene og historiene fra Ruth som hun hadde fortalt om masaiene mens bilen sneglet seg framover på den røde jordveien, runger i bakholdet mens jeg ser unge jenter holde barna sine, og kvinner med slitne arbeidsnever. Masaiene blir ofte sett ned på i Tanzania. De tilpasser seg ikke samfunnet, sies det, men ønsker å holde på gamle skikker og tradisjoner, noen av dem er vonde å høre om.

Koordinator for Noreas kvinnearbeid, Elisabeth Lillebø Sæth, sammen med en masai-kvinne.

Her blant masaiene kan en mann gå bort til ei jente som er gravid, legge hånda på magen og si: –Dette er enten min venn eller min kone. Er det en gutt – ja, da blir det en venn, Er det en jente, vil hun bli hans kone. Men hvis hun nekter? Spørsmålet bare glapp ut av meg. Jeg hadde ikke klart å tenke meg små jenter giftes bort til eldre menn. Ruth hadde sett på meg med triste øyne: –Hun kan ikke nekte … Men, Ruths brune øyne hadde lyst opp i et smil. –Her har forandringene allerede begynt å skje. De har møtt Jesus!

Inne i den vesle kirka ber unge og gamle side om side. Til oss forteller de hva bønnearbeidet til Noreas kvinnearbeid betyr for dem. To ganger i uken samles de for å be og være sammen. De ber for bønneemnene i kalenderen, og de ber for hverandre, for sine familier, for de som er syke, og Gud svarer! Nesten ingen av de frammøtte har en bibel, eller en radio. Vi fikk delt ut noen radioer som kan sveives opp med et lite håndtak, slik at den ikke trenger strøm eller batterier. Nå kan også masai-kvinnene i Olbil få lytte til kristne radioprogrammer som underviser, oppmuntrer og styrker hver enkelt.Møtet med de kristne masaiene har gjort enormt inntrykk på meg. Så varme klemmer, så gode smil. Og ikke minst, hvilken kjærlighet til Jesus! Vi er søstre, og en dag skal vi stå side om side og prise Gud i Himmelen. Det gleder jeg meg til. Møtet med mine kristne søstre gir meg også perspektiv på mitt liv. På hvor godt jeg har det materielt sett, og hvor mye jeg har å være takknemlig for. Det har også gitt meg en lengsel i å kunne være like fri i min lovsang og tilbedelse som dem.

Tårer og latter om hverandre i jordkirken.

Samtidig vet jeg at det er mange masaier og andre i Tanzania som enda ikke kjenner Jesus. Som ikke har tilgang til radio, en bibel eller et kristent fellesskap. Norea når inn til mange gjennom blant annet Håpets kvinner. Men vi ønsker å nå enda flere, enda lengre. Kan vi regne med deg?

Sendekostnadene for et radioprogram til masaiene i landsbyen Olbil er 360 kr. Du kan gi en gave her.

Fikk kjenne at hun er elsket
Fikk kjenne at hun er elsket
I 20 år levde etiopiske Beltu* med skammen hun aldri fortalte familien om. Gjennom Noreas kvinnearbeid fikk hun hjelpen...
Fikk kjenne at hun er elsket
I 20 år levde etiopiske Beltu* med skammen hun aldri fortalte familien om. Gjennom Noreas kvinnearbeid fikk hun hjelpen...

Beltu* bor i Etiopia sammen med sin familie, som er bønder. Hun giftet seg som 20-åring, og fikk seks barn, hvorav fem av dem overlevde. Beltu fikk livmorfremfall etter sin sjette fødsel, men gikk ikke til legen eller sykehuset. 

– Vi manglet penger, og derfor måtte jeg lide med dette i 20 år. Jeg trodde ikke at det fantes hjelp, forklarer Beltu. 

En forbannelse

I Etiopia er fødselsskader i flere tilfeller et tabubelagt tema. Derfor fikk Beltu ingen hjelp eller informasjon som kunne bedre situasjonen hennes, verken fra myndighetene eller fra kirkene i lokalsamfunnet hennes. 

– Problemet var en forbannelse. Jeg kunne ikke sitte som andre mennesker, fordi klærne berørte livmoren min. Jeg blødde hele tiden. Om noen la merke til blodet på klærne mine, skammet jeg meg. Jeg skjermet barna mine for det jeg gikk i gjennom, og det var kun én nabo som kjente til det, forteller Beltu. 

Ventet på å dø

Beltu mistet alt håp om at hun kunne bli kurert, og ble svært deprimert. Verken mannen eller slektningene hennes kunne bistå med håp.

– Kvalene og smertene var der hele tiden. Jeg var deprimert og mistet alt håp. Jeg ventet på å dø. Og dager ble til uker, uker ble til måneder og måneder ble til år. Til slutt var det snakk om 20 år med skambelagte lidelser, sier Beltu.

Fattigdommens gift 

For Beltu var lidelsene en sterk påminnelse på hvor dyp fattigdommen er mange steder i Etiopia.

– Fattigdommen framtvang sin gift slik at min mentale helse ble ødelagt. Frykten var at barna mine skulle oppleve det samme, at fattigdommen hadde gått i arv til dem. Jeg følte for å rope ut at barna mine måtte bli reddet av noen, fastslår Beltu.

Dagen hun aldri glemmer

Beltu glemmer aldri dagen da motløshet ble erstattet med glede. 

– Jeg våknet tidlig, og takket som vanlig Gud for hans gode omsorg, veiledning og beskyttelse. På denne dagen ba jeg også Gud om å helbrede meg, selv om jeg trodde det var umulig. Sammen med familien min dro jeg til kirken for å tilbe Herren. Her ble jeg overrasket over å se at vi hadde gjester, forteller Beltu. 

Gjestene var et Håpets kvinner-team, som jobber med radioprogrammet Håpets kvinner. Norea støtter dette arbeidet i Etiopia. Teamet oppmuntret kvinnene til å lytte til radioprogrammet sammen med dem. 

– Teamet fortalte at de er glad i oss. Vi ble også opplyst om omskjæring, fistula og livmorfremfall, og de ville høre om vår helsetilstand. Når det ble min tur til å fortelle, følte jeg virkelig at Gud hadde svart på mine bønner ved å frigjøre meg fra mine smerter, sier Beltu. 

Ny livsglede til Beltu

I følge Beltu startet helbredelsesprosessen allerede da hun ble omfavnet i kjærlighet av Håpets kvinner-teamet. –Gud vil sørge for hjelp, fortalte de henne, så hun slapp å bekymre seg. Og Beltu fikk virkelig hjelp, for teamet samlet inn nok penger til at hun endelig kunne bli behandlet. 

– Mennesker jeg ikke kjenner, ga penger slik at jeg kunne bli frisk. Teamet ordnet det slik at en misjonær hentet meg i Dodola og tok meg til Hawassa. Her møtte jeg enda flere fantastiske kvinner, fulle av kjærlighet. Så ble jeg kjørt til sykehuset, hvor doktoren oppdaget et sår på livmoren min. Jeg hadde væske som lakk ut, Siden jeg luktet vondt, kunne jeg ikke gå i kirken i en periode. Det fikk meg til å sørge enda mer. Men etter hvert ble jeg satt på en antibiotikakur, og dro så tilbake til Hawassa sykehus for å bli operert. Nå er jeg helt kurert! Jeg er så lykkelig sammen med familien min og resten av lokalsamfunnet. Gud har virkelig gitt meg livsgleden tilbake, avslutter Beltu.

*Navnet er beskyttet for personvern.