– Å lage radioprogrammer er det jeg trives aller best med, smiler den allsidige japaneren. I et land hvor blikkontakt anses som påtrengende og uhøflig, er det påfallende når man møter hans interesserte øyne. Med disse øynene har Ariki invitert mennesker til åpen samtale om tro og liv.

– Jeg var ansatt som radiopastor på fulltid fra 1988 til 1995. Hver dag og hver uke stod jeg for planlegging og gjennomføring av radioprogrammene. Jeg stortrivdes med jobben, forteller Ariki. i 1995 gikk han over til en annen stilling ved mediesenteret i Kobe, men har hele tiden jobbet med radio ved siden av.

Tidene forandrer seg

Radioprogrammet Lys til Hjertene startet i 1968 og sendes fremdeles opptil seks ganger på flere radiostasjoner. Det er et 15 minutter langt program med forkynnelse, vitnesbyrd og intervju, som går på lufta tidlig om morgenen. Flere titalls millioner lytter til dette programmet, som både Norea Mediemisjon og NLM støtter.

Samtidig fremhever Ariki at den kristne sendingen har hatt sine utfordringer, ettersom tidene har forandret seg:

– Vi kjøper sendetid på kommersiell radio, og har et godt samarbeid med dem. Men det er dyrt, og over tid har vi blitt tildelt mindre gunstige sendetider, sier Ariki.

Det er også viktig å være attraktiv for de unge, som ofte har andre lyttervaner:

– Mange japanere hører på radio på kjøkkenet eller i bilen om morgenen, men det er nok generasjonsbetinget. Unge mennesker hører i stor grad på det de har tilgang til på telefonene sine. Derfor må vi være der de unge er, fastslår Ariki.

Programmene finnes på nett, og man kan også ringe inn et nummer for å høre dagens sending. Målet er å få flere lyttere på nett, da dette er billigere. Ariki tror imidlertid at konseptet Lys til Hjertene ikke appellerer til ungdom som verdsetter musikk høyt. Likevel er det nyanser i dette bildet.

– Flere prester rullerer på å lage programmene, slik at man får inn flere stemme og stiler. På denne måten kan man være relevant for mennesker i alle aldre, forklarer Ariki.

Programmets hemmelighet

Ariki har blitt kritisert for å forenkle det kristne budskapet i sendingene. En del kristne støttespillere har bedt ham om å gå mer i dybden når det gjelder kristendomsundervisning. Men Ariki holder fast ved det han mener er programmets hemmelighet:

– Vi vil henvende oss til mennesker som har null kunnskap om kristentro. Det er vårt utgangspunkt. Målet er å så noe som kan spire, og føre lytterne til en kirke hvor de kan vokse videre, forteller Ariki.

Når inn i hjemmene

Ariki fremhever at mediearbeidet som har fått støtte fra Norge, må fortsette. Selv om relativt få mennesker i Japan blir frelst, mener Ariki at man må så med tålmodighet:

– Japan er like fullt en åker, og media er en effektiv måte å nå mennesker på. Kirka når ikke inn i det enkelte hjem, men media gjør det, avslutter Ariki.

(Kilde: NLM)

Klikk her  om du ønsker å støtte Noreas mediemisjonsarbeid.

Sahana og mannen Abiral var utslitt etter å ha søkt legedom for mannens sykdom i årevis. De hadde gått til leger og heksedoktorer, men ingen kunne hjelpe dem.

En dag radioen stod på, ble det spilt en fin sang som fanget oppmerksomheten deres. Når sangen var over, begynte stemmen på radioen å snakke om Jesus. 

De hadde aldri hørt navnet Jesus før, og på radioen fortalte de at denne Jesus kunne helbrede! Ekteparet satt som spikret og lyttet til historien om Jesus som hadde gjort en syk mann frisk. Hver dag begynte de å lytte på radiokanalen, og endelig kom det samme radioprogrammet igjen. Personen på radioen forklarte at den som lyttet på også kunne bli helbredet i Jesu navn. 

Håpet hadde blitt tent i hjertene til Sahana og Abiral. De begynte å lete etter et sted de kunne lære mer om Jesus. Ikke lenge etter fant de en kirke og begynte å gå der fast og møtte pastoren for bønn og samtaler. Deres håp ble snudd til takknemlighet da Gud svarte bønnene deres og Abiral ble helbredet fra sykdommen. 

-På grunn av Håpets kvinner radioprogram fikk vi erfare at Jesus er vår lege og vårt håp. Vi har nå funnet livet i Jesus. Vi er så takknemlige til vår Gud, Jesus og dere!

Foto: Pixabay

Kilde: Håpets kvinner, Nepal.

Men jeg klarer ikke å la være. Siden jeg tok imot Jesus i 1997 har jeg lyttet jevnlig, og det er blitt en vane. Dette er det mest dyrebare i livet mitt, og jeg kan ikke la være.

Lytter i Kina

(Illustrasjonsbilde)

– Jeg synger i et kor, og jeg tror at noen av tekstene vi synger, stammer fra Bibelen. Derfor vil jeg lære å forstå disse.

Denne tilbakemeldingen har Norea fått fra en kvinne i Japan. Din støtte gjør at dette og flere andre prosjekter kan holdes i gang. Klikk her for å lese mer om hvordan du kan bidra.

og høre på din gode og varme stemme når du deler bibelvers. Du er som en gjeter som passer på saueflokken sin. I chattegruppen min på WeChat er vi 20 medlemmer, deriblant noen ikke-kristne, og hver dag sender jeg programmet deres til dem» (En WeChat-lytter i Kina).

*WeChat er en kinesisk chattetjeneste

Av: Per Birkeli, daglig leder i Norea Mediemisjon. 

Det er en tidligere muslim fra Asia som sier dette til sin kristne venn. I mange år hadde han slitt med dødsangst. Ville Allah finne ham verdig til å komme til Paradis? Alle vet at de en dag skal dø. Mange forsøker å skyve tanken bort, men ethvert menneske vet innerst inne at det kun er et tidsspørsmål før turen kommer til dem. Før eller siden vil man spørre seg selv: hva møter jeg på den «andre siden»?

– Jeg er veien, sannheten og livet, sa Jesus. – Ingen kommer til Far uten ved meg. En del mennesker finner Jesu ord provoserende, og nekter å ta budskapet inn over seg. Og Gud tvinger ingen til å ta imot Jesus, men han har et inderlig ønske om at alle skulle få anledning til å høre om ham – og en reell mulighet til å velge om de vil følge ham eller ikke.

– Jeg er oppstandelsen og livet, sa Jesus. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Dette er godt nytt! Men gode nyheter er gode bare hvis de når fram i tide. Derfor er det smertefullt å vite at det fortsatt finnes hele folkegrupper i verden som ennå ikke har fått anledning til å høre om Jesus. Når skal de få høre gledesbudskapet om at Jesus har gitt sitt liv for at alle som tar imot ham skal få leve?

I et intervju sommeren 2018 fortalte filosof Tore Frost om en samtale han i sin tid hadde med en sønn som ønsket å avslutte livet. Frost lyktes i å snakke om døden på en slik måte at sønnen fikk lyst til å velge livet. Tenk om vi i møte med andre mennesker kunne snakke om livet og døden på en slik måte at de fikk lyst til å velge et evig liv sammen med Jesus? Og tenk om vi kunne nå ut med budskapet om Jesu stedfortredende død på korset, også til de folkegruppene som fortsatt ikke har fått høre de gode nyhetene?

Nylig fikk vi en tilbakemelding fra en kvinne i Saudi-Arabia. – Gjennom radiosendingene deres har jeg blitt kjent med Jesus, sier hun. – Jeg har tatt imot Jesus i hjertet mitt. Nå er jeg ikke lenger redd for å dø. Det gjør meg dypt takknemlig å lese slike tilbakemeldinger – særlig når de kommer fra land der myndighetene forsøker å stenge Jesus ute!

Men uansett hvordan vårt farsforhold er, så vet vi at fedre har stor innflytelse på sine nærmeste. Når en mann tar imot Jesus og blir hans etterfølger, får dette ofte store positive følger også for familien.

Norea har lansert et arbeid i Japan for å nå ut med evangeliet om Jesus. Kall til omvendelse og etterfølgelse av Jesus vil gå hånd i hånd med formidling av kristne verdier for familieliv og samfunn. Den kristne forretningsmannen Ryuichi Tsubuku er vår mann i Japan. Han har nå overlatt driften av firmaet til andre for selv å gå inn i full tjeneste for Jesus. Tsubuku kaller seg selv en Samurai for Jesus. 

Vil du gi en gave til arbeidet med å nå japanske menn med evangeliet? Din forbønn for arbeidet og gaver til dette prosjektet gjør arbeidet med Troens Menn mulig i Japan. 

Av Per Birkeli
Publisert: 28.03.17

Når jeg leser i Bibelen om hvor store områder Paulus rakk å besøke på sine misjonsreiser, med datidens infrastruktur i tankene, så er det forstemmende å tenke på at misjonsoppdraget fremdeles ikke er fullført. I våre dager har vi moderne teknologi og effektive transportmidler, men fortsatt er det anslagsvis 7 000 etniske grupper som ennå ikke har fått besøk av «de første misjonærene»!

Jeg har hatt privilegiet å bo noen år i Indonesia – et land med mer enn 750 ulike folkegrupper. 200 av disse er blant de minst nådde folkegruppene i verden. Jeg har selv erfart hvordan mange mennesker arbeider aktivt for å hindre at Guds Ord skal bli forkynt i deres områder. Det ironiske er at når den kristne tro slår rot et nytt sted, og innbyggerne får lære Jesus å kjenne, spør de ofte: Hvorfor kom dere ikke før?

Jesus har sagt at evangeliet skal bli forkynt for alle folkeslag før han kommer tilbake. Derfor må vi fortsatt drive misjon. Og evangeliet må bringes videre ut til stadig nye folkegrupper – også til områder der innbyggerne forsøker å stenge Kristi vitner ute. Som oftest er det enklere å utbre evangeliet i områder der troen på Jesus allerede har slått rot, enn å bringe det kristne budskapet ut til unådde folkegrupper. Det kreves stor besluttsomhet og en sterk vilje til å prioritere når evangeliet skal forkynnes i nye områder. Men Jesus gav sitt liv for ALLE mennesker, ikke bare dem som av enkelte omtales som «lavt-hengende frukt».

Jeg er utålmodig! Ønsker så inderlig at evangeliet skal nå ut til nye områder. I 2016 gikk ett av mine store ønsker i oppfyllelse. Ulike misjonsorganisasjoner gikk da sammen om å utpeke én spesiell søndag i året som en merkedag for de minst nådde, og første pinsedag ble da valgt som den årlige søndagen for unådde folkegrupper.

På nettsiden dayfortheunreached.org kan du lese mer om hvordan første pinsedag nå markeres i en rekke land som en «søndag for de minst nådde».