Gi en gave
Glede og overskudd. Filipperbrevet
Foto: Ben White/Unsplash

Glede og overskudd. Filipperbrevet

Filipperbrevet handler om glede. Og da er ikke gleden en overfladisk følelse som kommer og går, men en glede basert på det å leve sammen med Jesus.

Forfatteren, Paulus, er opptatt av Jesus Kristus gjennom hele brevet. Fra ham får han ikke blodoverføring, men gledeoverføring. Og dermed får han mye mer enn det. 

Stå fast i Herren

Vi kan summere opp hovedtanker i brevet med å si: Ha full tillit – i Herren (1,6). Ha en rett holdning – i Herren (2,5). Vær glade – i Herren (3,1) og nå: Stå fast – i Herren (4,1): 

«Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære!» 

Jesus står i fokus hele veien, derfor er Paulus glad, selv om han sitter i fengsel. Stå fast, sier han, det er lett å fanges inn i et system, eller skli ut, eller rives med av omstendigheter. Hold balansen. Hold fast i frelsen i Jesus. Da får du glede og overskudd.
 
Konflikt

Fra denne hovedformaningen svitsjer Paulus raskt over på et nytt tema: Konflikt i forsamlingen. Gud har skapt oss forskjellige. Vi har ulik bakgrunn, smak og meninger. Han ønsker likevel at vi skal stå sammen som søsken. Krangel, tvil om motiver og uforsonlighet er ikke av Gud. Vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd, som Paulus skriver et annet sted (Ef 4,3).
 
Jakob skriver om konflikter i 4,1–3: «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.» 

Hvorfor strid?

Hva er årsaken til stridigheter? Lyster, svarer Jakob. Trangen etter det vi ikke har. Det kan få oss til både å misunne og drepe. Og så blir det strid og ufred, kanskje ikke med våpen, men med spisse ord.
 
Noen kamper er nødvendige: for sannheten og den sunne læren. Å trekke seg vil være feigt. Men ofte kan en slik kamp gli over i en strid om personlig makt. Det dukker opp lyster som egoisme og ønske om kontroll. Og så tyr vi til manipulering, sladder, stahet og knyttede never.
 
En konkret sak

Vers 1 legger frem for oss et godt prinsipp: Stå fast i Herren, ikke i din egen prestisje eller stahet. Legg vekt på hva Jesus sier, hva han vil ha prioritert. Vær glad i Guds folk. Gjør Guds vilje. Vers 2 fører oss inn i en konkret sak. Vers 3 gir gode råd for å løse konflikten.
 
Vers 2 lyder: «Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren.» 

Det handler om to kvinner i Filippi. De er ikke nevnt andre steder i Bibelen. Vi vet ikke hva de kranglet om. Paulus formaner dem til å bli enige. Han skjenner ikke på dem, men oppmuntrer dem til å få det samme sinnelaget, den rette holdningen. Når han formaner «i Herren», appellerer han til samvittigheten og hjertelaget. 

Paulus er saklig, verdig og mild. Han tar ikke parti, for han tiltaler dem hver enkelt på samme måte. Kanskje han med det antyder at det er feil på begge sider. Slik er det som regel. Muligheten for å finne sammen har de i Herren. Stå fast i ham, bli enige.
 
Megleren

Ofte kan en konflikt ha blitt så vond og langvarig at det trengs en tredje person, vers 3: 

«Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok.» 

Om Synzygus er et navn eller en funksjon, er ikke sikkert. Ordet betyr kamerat eller medarbeider. Paulus sier: Hjelp disse kjære søstrene, for de er viktige for meg. Ja, de er viktige også for Klemens og mange andre. De er viktige fordi de hører med i Guds evige rike, navnene deres er skrevet opp i himmelen.
 
Konflikter vil stadig oppstå, også i Guds menighet. Av og til kan det være en konflikt om sannhet, og forsoning er ikke mulig. Da får en gå videre hver for seg. Men det kan være indre holdninger og lyster som er årsaken. Da kan og bør konfliktene løses. Kan hende du skal være en Synzygus, en fredsmegler?
 
Kilder for kristen glede

Strid og uenighet kan skape motløshet. I vers 4 til 9 nevner Paulus en rekke kilder for å få kristen glede. I dette avsnittet er vers 4 som en overskrift: 

«Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» 
Finn frem til lyssiden ved forholdene. Oppsøk gleden. Ta vare på gleden. La den være konsentrert om Jesus. Vær glad alltid. 

To kristne venner fant at Filipperne 4,4 kunne forkortes: Fi-fi-fi. Det ble som en hilsen de kunne rope til hverandre tvers over gaten: Fi-fi-fi! Underforstått: Gled deg i Herren!
 
1. En ydmyk ånd

Den første kilde for kristen glede er mildheten og en ydmyk ånd: 

«La deres mildhet [saktmodighet] bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!» (v. 5) 

Vis frem for menneskene en holdning preget av tålsomhet, ro, trygghet og dempet væremåte. Det ligger hvile og glede i å opptre slik. Du trenger ikke ta tingene så tungt. Gud har kontrollen. Slapp av og la ham styre verden. Du kan spille en rolle, men det er ikke sikkert du skal være aktivist eller pådriver. Bare hvis Gud og mennesker klart kaller deg til det. 
 
«Herren er nær,» føyer Paulus til. Det betyr: Han er nær deg, han er nær situasjonen, han er nær sin menighet på jorden. Men det betyr også: Hans komme er nær. Snart kommer han for å hente deg. Verden eller forsamlingen vil neppe falle fra hverandre av den grunn. Slapp av. 

«Å Herre, du veier i tusentall har, og hvilken du velger for meg, får være det samme når kun du meg tar til himmelen sammen med deg,» heter det i en sang. Jeg synes den bønnen slår an en trygg tone i samsvar med det apostelen oppmuntrer til.
 
2. Legg bort bekymringer

Legg derfor bort det nervøse og angstbiterske. Eller som Paulus sier det, vers 6: 

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. »
 
Her fremheves flere ting. Kast fra deg bekymringene. Ikke noe bør du være bekymret for. – Vel, det er lettere sagt enn gjort, vil noen innvende. Jo, det klistrer seg til oss, hvis vi ikke gjør som Paulus sier: Kanaliserer dem i en ny retning. Når bekymringer strømmer på – innenfra eller utenfra – så rekk ut et skjold som får dem til å få en annen vei og i en ny form: Som bønn. 
 
3. Gjør om det vanskelige til bønneemner

Jesus spurte en blind stakkar: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Jesus trengte ikke et svar på det spørsmålet. Han så at mannen var blind. Men for mannen var det godt å formulere et ønske, bringe videre et bønneemne: «Rabbuni, at jeg må få synet igjen.» (Mark 10,51).
 
Jeg har opplevd en blanding av ergrelse og bekymring i forhold til noe jeg opplever. Så har jeg blitt minnet på å gjøre det om til et bønneemne. Og da kom svaret ofte fortere og enklere enn jeg hadde ventet.
 
Apostelen sier at vi skal legge bønneemnene fram for Gud «i påkallelse og bønn med takk». Dermed minner han om at bønnen har mange former: Bønnesukk, andakt ved bordet, kveldsbønn, lovsang i forsamlingen, bønnemøter på bedehuset, forbønn mellom venner, samlinger der vi deler takken og gleden. Bruk disse veiene for å forvandle bekymringer til bønn og takk.
 
4. Løfte om Guds fred

Lever vi i dette, får vi også del i et fint løfte knyttet til bønnen, vers 7: 

«Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» 

Guds fred går over all forstand. Den kan ikke forklares. Derfor skal jeg ikke gjøre noe forsøk på å forklare den. Men faktum er, ifølge Paulus, at en kristen som lever i bønnens rikdom, skal bli bevart i alle deler av sin sjel – både i hjertet og i tankene. 

Ordet «bevare» er i grunnteksten ganske sterkt. Det er som et militært uttrykk: Vokte. Guds fred i Kristus skal vokte deg, passe på deg, overvåke deg helt til du er kommet hjem til ham.
 
Hittil fra vers 5 har Paulus snakket om veier til å eie glede: Det milde, tålmodige sinn, bevisstheten om at Herren er nær, at enhver bekymring avvises ved døren og henvises til bønneavdelingen, at Guds fred får ha styringen i hjertet.
 
5. Alle verdens gledeskilder

Men fra vers 8 er det som om han åpner for alle verdens gledeskilder: 

«For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» 

Gode, sanne, ærerike tanker kan gi deg glede. Ja, jeg tror han regner med aktiviteter også: Interessante yrker, artige hobbyer, sunne aktiviteter. Vi skal ikke forakte det, men gi akt på det. De kan også være kilder til glede. Vi må ikke bli overåndelige. Vi kan dele sunne interesser med denne verdens mennesker og samtidig se at de er Guds gaver for å gi oss glede.
 
6. Gode kristne forbilder

Gode kristne forbilder er også en oppmuntring, sier Paulus, vers 9: 

«Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.» 

Vi skal lære av og følge etter Jesus. Det kan vi gjøre konkret ved å lære av og følge etter de menneskene, menn og kvinner, som følger etter Jesus. Jeg setter mer og mer pris på de kristne forbildene mine. De var ikke høvdinger eller helgener. Men de prioriterte å leve for Jesus og fullførte løpet. 
 
Får vi nåde til å leve et rikt Kristusliv, vil fredens Gud være med oss. Da kan vi legge fortiden med alle nederlag bak oss. 

Bredbåndsforbindelse

Vi kan ha en bredbåndsforbindelse med himmelen hele tiden. 

Alt som kommer nedenfra, av bekymringer og lumpne angrep, kan snus i retning oppover. 

Og vi kan se fremover: Herren er nær. Noen har gått foran, og de inspirerer oss. Snart har vi også nådd målet. 

OPL103
 

 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding