Gi en gave
Yoga – nå også i kirken?
Pixabay/CCL

Yoga – nå også i kirken?

Hva skjer når gudshuset blir gjort om til et treningsstudio? Kan vi gjøre yoga løsrevet fra dens hinduistiske bakgrunn?
 

For de av oss som er vokst opp med kirke og bedehus, så har ord som hatha-yoga eller mantraord ikke vært en naturlig del av det kristne vokabularet eller de trospraksiser vi har utøvd, verken privat eller i våre gudshus. Om slike ord har blitt nevnt, så har tanken og forestillingene fort gått til østlige mystikkreligioner som hinduisme og buddhisme. Tanken at yoga skulle kunne forenes med kristen tro, har derfor for de fleste vært fjern og uaktuell.

Ikke ofte, men fra tid til annen dukker diskusjonen opp i media (helst i kristne aviser) om kristne bør starte med å bruke yoga for egen del, eller som en trospraksis i kirker og bedehus. Diskusjonen blusser gjerne opp når kirker holder såkalte yoga-gudstjenester eller en kristen organisasjon setter opp yoga som aktivitet på sitt stevne.

Dermed må vi tenke gjennom hva vi kan eller ikke bør slippe til i kirkerommet. Vi utfordres på om yoga er en nøytral og kun helsemessig aktivitet, noe som styrker eller noe som ikke gagner det kristne troslivet. Hva skjer når kirkerommet blir gjort om til et treningsstudio?

Hva er yoga?
Vi kan lett bli forvirret når vi leser ulike definisjoner av hva yoga er eller vil være for noe. Her dukker det opp ulike fremmedartede begreper. I tillegg møter vi både sekulær tankegang samt religiøse ord og guddommer som knyttes til disse fysiske øvelsene. Er yoga kanskje mer enn kun avslappingsteknikker og treningsformer?

I den norske utgaven av Wikipedia leser vi bl.a. følgende om yoga: «Yoga er en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. I vår tid presenteres yoga i vesten som en ikke-religiøs disiplin for personlig utvikling. Ordet yoga kommer fra [det indiske språket] sanskrit og har ulike betydninger. Det finnes flere ulike retninger innen yoga …

I artikkelen fra Wikipedia beskrives Yoga som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet.»

Enda mer forvirret kan vi bli når vi møter begreper som: Medi-yoga, Yin-yoga, yoga-flow, hatha-yoga, restorativ (stressreduserende) yoga, aeriel (henge i luften) yoga m.m. Så, å sette yoga på en enkel formel som gjør den enkel å forstå, oppleves ikke lett.

Tre ulike synsvinkler
Jeg tror vi kan se på yoga fra minst tre synsvinkler. Og hvilken innfallsvinkel vi velger, vil ofte avgjøre om man opplever yoga som problematisk eller ikke.

For det første kan vi se på yoga kun som teknikker som skal hjelpe mennesker til bedre helse samt å finne større ro og trygghet i livet. Yoga praktiseres da som en bevegelsesform, en måte å trene kropp og sinn på. I dette synet finner vi ingen koblinger mellom yoga og religion. Følgende setninger fra et sekulært yogastudio får fram dette synet:
«Det sies ofte at yoga betyr balanse … Yoga forsøker å skape balanse mellom kropp og sjel, kropp og sinn. Yoga er ganske enkelt et system for fysisk, mental og åndelig mosjon …  I flere årtusen er yoga feilaktig blitt knyttet til forskjellige teologiske og filosofiske systemer. Yoga i seg selv er ikke en religion og heller ikke knyttet til noen bestemt religion. Yoga er en åndelig disiplin. Mens religion handler om tro, er yoga ren vitenskap og verdens eldste vitenskapelige tradisjon. Yoga er en metode for å utvide bevisstheten og utdype kontakten med oss selv, ikke med ytre guddommer … Yoga er en del av mange religioner, men religion inngår ikke som en del av yoga.» (Egersund yogastudio, nettside).

For det andre kan man se på yoga som en nøytral religiøs praksis, som kan brukes i ulike religioner. Bønn og faste er liknende religiøse praksiser som ikke bare forekommer i kristendommen, men også i andre religioner. Her tenker man altså at selve den religiøse praksisen er nøytral i formen, men hvor det er innholdet som avgjør hvilken gud og trosretning man henvender seg til.
De kristne som holder seg til dette synet, mener derfor at yoga som trospraksis enkelt også kan brukes av kristne, og dermed i kirker og bedehus. Representanter for dette synet finner vi bl.a. hos misjonsorganisasjonen Areopagos samt det internasjonale nettverket Holy Yoga. Holy Yoga skriver om sin yogapraksis at de «tilbyr programmer i verdensklasse hvor mennesker opplever en guddommelig forandring og blir utrustet til å leve evangeliet i hverdagen.» (www.holyyoga.net)

Det tredje synet, som gjerne representerer det klassiske kristne synet på yoga, ser på denne treningsformen som en religiøs praksis nært og uløselig knyttet til hinduismen. Yoga oppstod i de østlige mystikkreligioner, og kan slik sett ikke løsrives fra sin hinduistiske arv. Målet med yoga er at menneskets sjel gjennom en meditativ vei skal frigjøres fra kroppen og dette jordelivet, for å oppnå Nirvana (himmelen). Yoga møter oss dermed aldri religiøs nøytral. Yoga kan vi derfor ikke se på som bare kroppslige øvelser for bedre stressmestring og avspenning i kroppen. I kortversjon uttrykkes dette tredje synet med at «yoga er hinduisme, og hinduisme er yoga.»

Åpenbart står disse tre ulike synene langt fra hverandre, og lar seg ikke kombinere. Med så tre ulike utgangsposisjoner er det ikke merkelig at også kristne kan komme til ulike konklusjoner når det gjelder yoga. Der man på den ene siden ser på dette nærmest som avgudsdyrkelse og religionsblanding (synkretisme), ser andre på dette som en god måte å kombinere helse og gudstro.

Yoga og gudslivet
Bekjennende kristne har gjort ulike erfaringer knyttet til yoga. Erfaringene blir gjerne delt i diskusjonene som foregår i aviser og på nett, når temaet kommer opp.

Ei kristen dame som prøvde ut yoga noen ganger skrev følgende til meg: - Eg har sjølv vore med på yoga. Det handla om pusteøvingar, og var på oppmoding frå lege. Det var ikkje mange gongene eg var der, sjølv om eg hadde positive resultat og kjende betring. Årsaka til at eg avslutta, var at eg opplevde heilt konkret at Bibelen vart lukka. Den vart lagt til sides. Det var ein åndskamp. (M.H., 2022).

Andre kristne kan fortelle om positive opplevelser knytte til yoga. Noen ser også denne treningsformen som en måte å møte kirkefremmede mennesker på, å få de inn i kirken. – Ønsket er jo å nå folk som er kirkefremmede. Derfor har vi også med forkynnelse og lesing av tekster fra Bibelen. (prest Lerdahl i Bergen Domkirke, avisen Dagen 3/2-22). Noen prester går så langt som å si at de ser på yoga som en vei til å møte Gud.

Tilbakeholdenhet
Jeg skal være forsiktig med å komme med et «svart/hvitt-svar» når det gjelder yoga. Min oppgave er ikke å fornekte de opplevelser enkeltkristne har knytte til yoga, heller ikke de positive. Men jeg tror likevel vi gjør lurest i å ha en tilbakeholden innstilling og et restriktivt syn på yoga, nettopp fordi koblingene til hinduismen er så tydelige.

For – er det i det hele tatt mulig å praktisere yoga helt løsrevet fra hinduistisk tankegods? Det tror jeg ikke. Når noen vil mene at yoga kun handler om stressmestring, avspenning, pusteøvelser, styrke og bevegelighet for kroppen, og ikke om tro og religion – hvorfor ønsker man da å bruke det religiøse ordet «yoga»? Yoga i sin opprinnelse er jo så sammenvevd med hinduistisk tankegods og tro.

God kroppslig øving og avspenning – ja! Men det virker litt naivt når vestlig sekulær tankegang tror at sinns- og sjels-dimensjonen i yoga i dag skulle være fullstendig frikoblet fra sin religiøse opprinnelse. Yogaøvelsene skal hjelpe mennesket til å finne sjelero. Og som en hjelp trenes man til å «tømme seg» ved hjelp av mantraord, som den som utøver yoga skal repetere for seg selv om og om igjen.

Videre - «Namaste» er et begrep vi møter og som også brukes i sekulære yogastudio. Begrepet kommer også fra det gamle indiske språket sanskrit – og betyr «Jeg bøyer meg for det gudommelige i deg». Noen vil mene at begrepet i dag kun brukes som en høflig hilsemåte mennesker imellom. Men igjen – det religiøse bakteppet kan man ikke fri seg fra.

Jeg verken vil eller skal benekte at kroppslige øvelser på en god måte kan kobles sammen med både bønner, skriftlesing og forkynnelse. Dette bør kirker og bedehus gjerne gjøre mer av. Men da bør man ikke kalle det for yoga – nettopp for å ikke stå i fare for å blande andre religiøse tankemåter inn i en «kristen aktivitet». Derfor bør vi avstå fra religiøse aktiviteter som er så nært knyttet til andre religioner, som bl.a. yoga er det.

OPKL 556

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding