Salme 107, 13-14
Det slår meg igjen og igjen hvor nådefull Gud er. Ingenting her eller i resten av salmen tilsier at Han møtte dem med en pekefinger, "hva var det Jeg sa?" eller "sånn går det når du ikke hører på Meg". Alle som ropte på Herren da de var i nød, dem hjalp Han (v. 6, 13, 19, 28).
De hadde forskjellige liv og årsaker til nøden (v. 4-5, 10-12, 17-18, 23-27). Hvem kjenner du deg mest igjen i? De i dagens vers hadde stått imot Guds ord. En oversettelse av vers 12 er at "Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse.". Og i lidelsen ropte de altså til Herren.
Jeg tror at Herren lengter etter at den hjelpeløse skal rope om hjelp. For da står hele Himmelen rede til å gripe inn! Jeg har lett for å frykte lidelsen. I stedet kan jeg øve meg i å se på den som Guds store mulighet (2. Kor. 12, 9-10). Han sa jo til Paulus at når Paulus var svak, så var han sterk, for nåden var nok. Og Herren er nådefull. Rop frimodig til Ham i din nød!
