Sentrifuge eller sentripetalkraft?

Sentrifuge eller sentripetalkraft?

Livet utenfor hjemmet ble for den bortkomne sønn som en karusell på et tivoli. Fest, fart og moro på alle måter. Svimmel og med en dårlig magefølelse kom han heldigvis til seg selv, og begynte vandringen hjem til farshuset.
Svein Anton Hansen, publ. 25.mars-19

Det å vaske klær er ingen stor sak i våre dager. Selv far i huset klarer etter enkel opplæring å bruke riktig vaskepulver og sette vasken på riktig temperatur. Og når klærne er vasket ferdige, så trenger vi ikke som før i tiden å vri vannet ut av dem. Alle vaskemaskiner har en sentrifuge. Den går fryktelig fort rundt og presser vannet ut av klærne. «Sentrifugalkraften» kaster klærne ut mot siden av vasketrommelen.

Sentrifugalkraften er den kraften som drar en gjenstand bort fra sentrum. Synd har en slik kraft i seg. For synd består ikke bare i det gale jeg gjør, som å stjele, lyve eller å baktale. Nei, synd er også en kraft som drar meg bort fra Jesus. Synd er i sitt vesen egentlig alt som tar oppmerksomheten og fokuset bort fra sentrum i kristentroen; Jesus, korset, nåden og tilgivelsen.

Mange mennesker kan fortelle om gleden og tryggheten de opplevde i barneårene, da de var engasjert i kristent barnearbeid og troen på Jesus virket så levende. Men, med årene vokste fristelsene og man opplevde å bli dratt bort fra den tryggheten troen gir. Sakte men sikkert ble gleden i livet plassert andre steder enn hos Jesus.

I det nye testamentet kan vi lese om en far som hadde to sønner. Den ene syntes med årene det ble utrolig kjedelig hjemme. Så han fikk med seg sin del av arven og dro vekk. Etter å ha sløst bort pengene på «piker, vin og sang» står det at «han kom til seg selv.» (Lukas 15,17). Livet utenfor hjemmet ble som en karusell på et tivoli. Fest, fart og moro på alle måter. Svimmel og med en dårlig magefølelse kom han heldigvis til seg selv, og begynte vandringen hjem til farshuset. Syndens sentrifugalkraft hadde kastet han bort fra troens trygghet hjemme hos Far. Men, troen og håpet på at Far kunne tilgi ble heldigvis en sterkere kraft som pushet han hjem igjen. Kraften hjem kalles «sentripetalkraften». Dette er kraften som drar mot sentrum. Denne kraften kjenner du hver gang Gud kaller deg til korset, til et oppgjør med synd. Denne kraften virker i deg hver gang du får lyst til å komme fram for og være med Gud.

TRV 152