Da jeg brøt lydmuren

Da jeg brøt lydmuren

Å vitne om at «det er nok det som Jesus gjorde», det var de første ordene jeg sa offentlig om Jesus på et møte.
Svein Anton Hansen, publ. 11.januar-19

«Min nåde er nok for deg!» (2.Kor 12,9a)

Noen opplevelser fra oppveksten sitter som spikret for resten av livet. Heldigvis kan mange av oss si at det er de gode og positive opplevelsene vi fortsatt husker nå i voksen alder. Også episoder som har vært med å forme troslivet mitt står fortsatt levende for meg, flere tiår senere. Jeg sang i et kristent ungdomskor, et ungdomsmiljø fylt av positive verdier og godt fellesskap i tillegg til sangøvelser og opptredener. En gang i året dro vi på øvelsesweekend. På et leirsted ikke mange mil unna, ble nye sanger øvd inn. Det jeg faktisk husker best er et vitnemøte vi hadde etter en kveldssamling. Vi hadde sunget og en i koret hadde holdt en andakt. Nå var det tid for «frie vitnesbyrd» eller «ordet fritt» som vi gjerne kalte det når de som ønsket det kunne dele noe som lå oss på hjertet. Jeg var kun 15-16 år gammel og hadde aldri før hatt et vitnesbyrd på et kristent møte. Nå var timen kommet, nå åpnet jeg munnen.

Fortsatt, flere tiår senere kan jeg huske ordrett hva jeg sa og delte. Jeg startet med å lese alle versene i sangen «Det er nok det som Jesus gjorde» av Trygve Bjerkreim. Første verset går slik:
«Det er nok, det som Jesus gjorde, det er nok det som han har sagt.
Han har sona di synd den store, og deg vunni så rein ei drakt.»

Etterpå sa jeg bare helt enkelt: - Når Jesus har gjort alt, da trenger ikke vi gjøre noe for å bli frelst!

Så enkelt gikk det til at jeg brøt lydmuren. En sak til gjør at jeg fremdeles husker denne episoden. Vitnemøtet var ferdig og dirigenten avsluttet med å takke for innslagene i møtet. Så sa han: - Så vil jeg spesielt takke deg Svein Anton for det du sa i kveld.
Mitt vitnesbyrd var på ingen måte blant de mest velformulerte denne kvelden. Men en vis og klok leder visste å oppmuntre en ungdom som for første gangen hadde sagt noe om Jesus. Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden.

TRV 130