Våg å be som Daniel
Svein Anton Hansen, publ. 1.april-22
Igjen var ukedagen kommet og vi guttene kastet oss på syklene. Vi satte kursen mot Reidar sitt hus. Den godt voksne mannen samlet flere gutter i kjelleren til guttelag. Etter en stund med hammer, sag og pussepapir var det tid for andakt. Men før vi hørte ord fra Bibelen, så sang vi. Alltid var det den samme sangen vi fant fram i sangboken: «Våg å stå som Daniel, hjelp fra himlen vent! Fatt som han et hellig forsett, gjør det fritt bekjent.» Vi sang og vi hørte om Daniel og andre menn og kvinner i Bibelen, de som stolte på Gud og hans makt.
Historien om Daniel er godt kjent blant barn og ungdom vokst opp i kirke og bedehus. Spesielt historien om da han ble kastet i løvehulen har mange ganger blitt dramatisert i barnelag og på familiegudstjenester.
Daniel var bortført fra Jødeland til Babylon. Her fikk han en ledende posisjon, men dermed også fiender. Andre ledere ble sjalu på denne dyktige og gudfryktige unge mannen. De fikk satt opp en felle for ham, slik at den som ba til en annen enn kongen skulle kastes i løvehulen. Hva skulle Daniel nå gjøre, han som hadde for vane å be til himmelens og jordens skaper tre ganger om dagen? Kanskje var det tid for å ta det litt enklere med bønnelivet? Noen ville sikkert gjort en personlig tro mer privat, og gjort minst mulig offentlig ut av troslivet. Slik tenkte ikke Daniel. I boken som bærer hans navn står det hva han gjorde etter at den kongelige befalingen var vedtatt: «I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort. Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.» (Daniel 6,11-12).
Som ung mann etablerte han gode bønnerutiner. Han ba tre ganger om dagen, og han skjulte det ikke. Han lot ikke fiender stoppe trospraksisen. Åpne vinduer viste at han ikke skjemtes over å tro på Gud. Samtidig hadde han et åpent bønnevindu i hjertet mot Himmelens Gud. I motgangstider må vi ikke som kristne trekke oss tilbake og holde lav profil. Våg å stå som Daniel. Ja, men også våg å be som Daniel.
TRV 104
