Barn får ikke sparken

Barn får ikke sparken

At Gud ikke gir noen av oss trassige, selvsentrerte og utakknemlige kristne sparken, det får vi sette på kontoen som kalles «alt av nåde».
Svein Anton Hansen, publ. 10.sept.-18

Avisen hadde en notis om at noen ansatte i den lokale bedriften hadde fått sparken. Vi hører om det på TV fra tid til annen at sjefer må gå fra lederjobbene av ulike grunner. Høy eller lav i rang, alle er de tjenere som bedriftens styre kan sparke hvis de mener grunnen er god nok for oppsigelse. Kanskje var dårlig oppførsel og upassende språkbruk en medvirkende årsak? Heldigvis behandlet ikke våre mødre og fedre oss på samme måte da vi som barn oppførte oss dårlige eller vi sa ord som ikke egner seg på trykk. Barn kan ikke få sparken.

Jesus fortalte en liknelse om en far som hadde to sønner. Den ene tok med seg sin del av farsarven, dro bort fra hjemmet og sløste bort pengene. Den andre sønnen viste en bedre moral og holdning overfor faren og arbeidet han hadde. Men ting skjer og situasjoner kan snu. Da den bortkomne sønnen vendte hjem, ble det glede i huset. Men ikke hos alle. Den eldste hadde lite til overs for den yngre broren som hadde sløst bort arven. Sur ble han også på faren som feiret den bortkomne sønnens hjemkomst. Det endte med at faren bestemt, men med en mild tone måtte irettesette den hjemværende sønnen: «Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.» (Lukas 15,31).

Da du ble kristen, ble du Guds barn. Du ble en del av Guds store familie. Her vil Gud oppdra deg, og om nødvendig vil han tukte og irettesette deg. Men, selv om du oppfører deg dumt og frekt, vil Gud ikke jage deg hjemmefra. Som barn får du ikke sparken. Du får alltid bli hos Gud. Ufortjent ser og peker Gud på deg og sier: «Jeg blir alltid hos deg. Alt mitt er ditt!» At Gud ikke gir noen av oss trassige, selvsentrerte og utakknemlige kristne sparken, det får vi sette på kontoen som kalles «alt av nåde».

TRV 087