Ikke tid?
Svein Anton Hansen, publ. 24.febr.-20
Postkort fanger oppmerksomheten vår først og fremst på grunn av bildet på kortet. Bildet av en by, en severdighet eller flott natur er alltid kjekt å kjøpe med seg hjem. Postkortene hjelper oss å samle på minnene og huske stedet vi besøkte.
Da jeg tittet på postkort i en svensk butikk, var det ikke kort med bilder av svensk skjærgård som fanget oppmerksomheten min. Selve teksten på kortet fikk meg til å lese to ganger. Der stod det: «Gud vare med dej, själv har jag inte tid.» Teksten på postkortet var ikke ment blasfemisk. Den bibelske sannheten traff meg.
Jacob, Jesu bror skriver noe av det samme i sitt brev: «Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?» (Jak 2,15-16)
Det er både fint og rett å be om at Gud må være med andre mennesker. Men jeg kan risikere at jeg selv blir bønnesvaret. Å kaste andres bekymringer over på Gud bare fordi jeg selv ikke har tid å hjelpe til, kan være ansvarsfraskrivelse. Vi må ikke se bort fra muligheten at Gud ledet nettopp dette mennesket i vår vei, lot det krysse vår hverdag, for at vi skulle være svaret på bønnen og ønsket: «Gud være med deg!»
Ja, jeg har så lyst til både å tro på Jesus og tilbringe tid med ham. Men nei, lysten er ikke alltid like stor og kjærligheten like varm til at jeg skal bruke av min tid, mine penger og krefter til å hjelpe det andre mennesket.
Gud har både interesse, lyst og tid til å hjelpe. Har du tid?
TRV 072
