Fredsprisen går til ...
Alle verdens store TV-stasjoner har sine kameraer på plass i Henrik Ibsens gate i Oslo, hvor Det Norske Nobelinstitutt ligger. Akkurat på slaget kl 11.00 en dag i oktober kommer lederen for Nobelkomiteen ut av døren og kunngjør hvem som får årets fredspris. Den går til kvinner, menn eller organisasjoner som på en spesiell måte har bidratt til å gjøre verden til et mindre farlig sted å bo i. Svenske Alfred Nobel ønsket at prisen skulle gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande».
Det er all grunn til å glede seg over og feire mennesker og organisasjoner som jobber for å minske konflikter, avskaffe masseødeleggelsesvåpen og bygge ned hat mellom naboland og folkegrupper. Både på den storpolitiske verdensarena, men også i min bygd og by finnes det heldigvis mennesker som bygger ned konflikter og som skaper samhold mellom naboer eller mennesker med ulik etnisk bakgrunn.
Gud som skapte mennesket, han må virkelig glede seg over de som skaper fred og forbrødring.
I Bergprekenen roste Jesus fredsstifterne: «Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matteus 5,9). Vennlighet, godhet og overbærenhet er gode karaktertrekk som vokser fram der Gud får prege menneskehjerter.
Spenningen og forventingen dirrer i aulaen i Nobelinstituttet i minuttene før komiteens leder leser opp hvem som er årets fredsprisvinner. Tenk deg følgende scenario og uttalelse fra komiteen: «Den Norske Nobelkomiteen har bestemt at årets fredspris skal gå til Jesus Kristus.» Hvilke reaksjoner som ville ha kommet, kan vi jo bare gjette oss til. Tidligere omstridte fredspristildelinger ville kommet i skyggen av denne. Men aldri hadde vel heller ikke en fredspris vært mere fortjent. Profeten Jesaja uttalte følgende om det barnet som skulle fødes og frelse verden: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» (Jesaja 9,6).
Jesus kalles «Fredsfyrste». Han representerer en annen fred enn den fred verden kan skape. Jesu oppgave var ikke knyttet til å skape fred på det storpolitiske plan. Jesu fredsplan er større og går høyere. Han kom for å skape fred mellom mennesket og Gud, mellom oss syndere og den hellige Gud. Faktisk ligger vi mennesker i en krigstilstand mot Gud. Mine syndige tanker, ord og gjerninger gjør meg til Guds fiende.
Noe i oss vil ikke ha med Gud å gjøre.
Så en julenatt ble Fredsfyrsten født. I ett av verdens mest urolige hjørner, i Jødeland, vokste han opp som skulle skape fred på et høyere plan, mellom Gud og mennesker. Da Jesus ca 30 år senere dør på et kors, tar han bort fiendskapen, synden som skiller mennesket fra Gud. Slik skapte Jesus en fred som varer for evig, en fred vi mennesker så desperat trenger å få del i, en fred som varer selv om Jesu liv aldri vil bli belønnet med en menneskelig fredspris.
TRV 030
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
