Har du en innestengt tro?

CCL/pixabay

Når vi opplever en trussel i livet, kan vi fort lukke oss inne. Frykten for terror kan få noen til å ikke tørre gå ut. Etter en kollisjon frykter vi for å sette oss bak rattet igjen. Angsten kan overvinnes når vi tørr å åpne døren eller igjen gjøre det vi fryktet. For 2000 år siden hadde elleve menn barrikadert seg bak stengte dører. De fryktet å oppleve samme skjebne som han gjorde som ledet teamet de tilhørte.

«Økt terrorberedskap», «bevæpnet politi i gatene», «du må ta dine forholdsregler», nyhetsbildet fylles av ord og setninger som får oss til å frykte at det verste kan skje. Jeg håper og tror ikke at media spiller på frykt, men enkelte kan bli så engstelige at de stenger seg inne. Vi mennesker fungerer slik at i møte med en trussel så flykter vi eller tar opp kampen. Å flykte og stenge seg inne kan ofte kjennes som den enkleste løsningen.

Jesus var død. De jødiske lederne hadde fått romerne til å korsfeste ham. Mobben hadde ropt «korsfest, korsfest!» Flere dager senere klang fortsatt kraften i korsfest-ropet i disiplenes indre. Kunne Mesteren bli korsfestet, så kunne vel også de komme til å lide samme skjebne. Dermed ble løsningen å stenge seg inne. Vi leser i Bibelen at «dørene var lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren.» (Johannes 20,19-20).

Det banker på døra. Kan det være «onkel politi»? Nei, takk og lov, det er Jesus! Hva vil han si til oss nå? Kanskje får vi kjeft fordi vi er så redde og pysete? Mulig at det var slike spørsmål som svirret i hodet på disiplene da Jesus entret rommet. Men Jesus kom med fred. «Fred være med dere» sa han. Disipler fylt av frykt fyltes nå med fred. Disiplene kjente redselen komme da de så Jesus dø på korset. Så møtte de Jesus som en levende frelser, og frykten byttes med glede.

Finnes det redde Jesu disipler i Norge i dag? Har du og jeg grunn til å la frykten styre livene våre? Sammenlignet med hva kristne andre steder i verden opplever, så burde «frykt» være et fremmedord for oss. Vi leser og hører om hva kristne i Midtøsten opplever av bomber, forfølgelse og trakassering.
Samtidig kan jeg ta meg selv i å frykte for om noen vil stille meg et for personlig eller for vanskelig spørsmål om den kristne troen.

Jesus åpnet dørene for disiplene. Det var mer enn ytterdøra som bokstavelig talt måtte åpnes. Synet av Jesus førte til at indre dører stengt av frykt ble åpnet mot verden. Jesus gav disiplene fred og han gav dem Den Hellige Ånd. Frykten ble erstattet med fred og frimodighet. Jeg kan selv velge om jeg vil la frykten for det som mest sannsynlig ikke vil skje, skal styre livet og troen min, eller om Guds fred og Guds Ånd skal lede meg. Velger jeg det siste vil frihet og frimodighet vokse fram. Da er ikke valget vanskelig.
En innestengt tro vil etter hvert lukte ille. En åpen frimodig tro sprer en frisk duft av Jesus ut til verden.

TRV 011

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren