La oss slippe korset!
De kristne dagsavisene skriver om at det har blitt vanskeligere å være kristen i Kina de seneste årene. «Etter år med betydelig frihet, opplever kristne ledere i Kina at myndighetene strammer inn. Dette sier en person som har lang fartstid i Kina.» (Sitat fra avisen Dagen). Blant annet blir kors revet ned fra enkelte kirkebygg. Folk nektes å evangelisere og utlendinger får ikke lenger tale på engelskspråklige gudstjenester. Situasjonen er ikke lik over hele landet, men i enkelte kinesiske provinser har det de siste årene blitt betydelig vanskeligere å praktisere sin kristne tro.
Korset, dette tortur-redskapet som ble kristendommens merkevare og logo. Fortsatt klarer korset både å provosere og engasjere. Korsfestelse som henrettelsesmetode ble mye brukt fra det 1. århundre f.Kr til det 4. århundre e.Kr. Spesielt persere, egyptere og romere brukte denne måten for å ta livet av dødsdømte. Flere hundre tusen mennesker endte sine dager på et kors. Bare en kom tilbake til livet - Jesus Kristus. Kanskje er det noe av grunnen til at korset provoserer også i vår tid. Det vitner for klart og sterkt om èn person – Jesus fra Nasareth, han som frimodig hevdet at han var Guds Sønn.
Mennesker som tilhører andre religioner samt ateister og sekulære har til alle tider ønsket å få korset bort fra offentligheten. For mange av dem er ikke en privat tro noe problem. Tar du derimot troen ut i det offentlige rom, se da vekkes negative følelser og motstanden øker.
«Stryk kristenkorset av ditt flagg, og heis det rent og rødt! La ingen by deg det bedrag, at «frelseren» er født!» Dette skrev dikteren, samfunnsdebattanten og ateisten Arnulf Øverland for flere tiår siden.
Ut fra flaggene til alle de nordiske landene stråler korset. På kirkespir landet over står et stolt jernkors reist eller vi kan se selvlysende kors. Disse korsene provoserer i liten grad. De aller fleste nordmenn er tolerante overfor kristne symboler. Enkelte muslimske symboler, som hijab, skaper lettere usikkerhet hos nordmenn.
Jeg tror heller det er frimodige hverdagsvitner mange gjerne vil slippe. Tydelige kristne samfunnsstemmer som står opp for Bibelens budskap må gjerne dempe seg litt, eller aller helst holde sin tro og sine meninger for seg selv og i sin kirke.
«Det livssynsåpne samfunn» er navnet på en utredning fra regjeringen i 2013. Her ønskes en tros- og livssynspolitikk hvor vi ikke gjemmer tro og livssyn i det private rom. Tvert imot. At folk skal ha frimodighet til å stå fram med sin tro og sitt livssyn i det offentlige rom, er noe av det utredningen tar opp. Samtidig opplever mange at rommet har blitt trangere for å stå opp for en tydelig bibelsk kristendomsforståelse.
Tåles korsets budskap om kun èn vei til Gud? Tåles en kristendomsforståelse hvor holdningen til korsets budskap skiller mennesker for evigheten, i en himmel og en fortapelse? Så må den som bekjenner seg til Jesus spørre seg selv – tar jeg daglig opp mitt kors og følger Jesus?
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
BB 002
