Misjonæren som ikke trenger visum
På et åpent møte på Gimlekollen Mediesenter fikk vi høre om et blomstrende mediearbeid i denne regionen som består av fem tidligere Sovjet-republikker: Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan og Tadsjikistan. Via radio og sosiale medier når budskapet inn til mennesker i de mest avsidesliggende områder, og på tvers av landegrenser. De får henvendelser fra lyttere både i Ukraina og Afghanistan. For, som en av dem sa: – Gud har ingen grenser, og radioen er en misjonær som ikke trenger visum.
Trange kår
Den kristne tro har hatt trange kår i Sentral-Asia i flere hundre år. Området har i svært lang tid vært stengt for tradisjonell misjon. Lokale, kristne ledere forteller at det for 30 år siden var færre enn 100 evangeliske kristne blant de lokale etniske folkegruppene i Sentral-Asia. Kristne radiosendinger har vært avgjørende for at antall evangeliske kristne sentral-asiater har økt år for år, og at vi i dag snakker om anslagsvis 25 000.
Arbeidet bærer frukt
De fortalte om en russisk kristen mann. Han var den eneste i landsbyen som hadde tilgang til internett. Naboene hans kom til ham for å koble seg opp til nettet. Da hadde han alltid på radioen som sendte kristne program.
En ung jente fra Usbekistan fortalte hvordan bestemora hadde begynt å lytte til de kristne programmene, og forlangte at barnebarna skulle høre på. I begynnelsen markerte de sterk motstand og ville heller snakke om muslimsk tro. Men etter hvert innså de at programmene fortalte sannheten og hele familien tok imot Jesus på grunn av det de hørte på radioen.
Mange lignende historier ble formidlet om hvordan arbeidet bærer frukt i denne regionen som har de største unådde folkegruppene i verden.
