Når Gud kaller
Da han var utvekslingsstudent i Wisconsin i USA opplevde han en svært snøtung dag. 1-2 meter med snø hadde falt om natta, og skapte store problemer selv i et velstående og velfungerende land. Som sør-koreaner hadde han ikke opplevd noe slikt, og tankene begynte å gå til broderfolket i Nord-Korea. Han visste at de befant seg på omtrent samme breddegrad som Wisconsin. Hvor vanskelig måtte det vel ikke være for dem med et slikt snøfall? Dette vekket et bønnebehov i ham for nord-koreanere. Jo mer han bad om at Gud måtte sende noen til dem, jo mer ble han selv berørt av dette bønneemnet. Trenger du noen Gud? Bruk meg! Dette førte ham inn i ulike roller: Lærer for nord-koreanere, misjonær i ett av nabolandene der han jobbet med nord-koreanske avhoppere, og til sist pastor i en av de nord-koreanske menighetene i Sør-Korea. Her reiste de ukentlig på bønneturer til den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. Oppgaven var rett og slett å be. I dag er han i fulltidstjeneste hos vår partner i Sør-Korea med ansvar for arbeidet rettet mot nord-koreanske avhoppere i flere naboland.
