De helliges samfunn
Av Per Birkeli, daglig leder i Norea Mediemisjon
Ekstreme sikkerhetstiltak gjør at vi kan kjenne på fortvilelse og frykt. Vi fornemmer at selve grunnvollen for hele vår tilværelse skjelver, og ennå er det ingen som vet hva som vil møte oss i tiden som kommer.
Mange av oss som er vokst opp i Norge, har vel nærmest regnet det som en selvfølge at vi kan delta på kristne møter når det passer oss. Regelmessig fellesskap med andre troende har vært en naturlig del av det daglige livet. Derfor var det naturligvis et sjokk for meg og mange andre å få beskjed om at alle kristne møter inntil videre var satt på pause. Plutselig kunne vi ikke lenger samles til gudstjeneste søndag formiddag slik som vi alltid har gjort. Alpha-kurset og de faste bønnemøtene er utsatt på ubestemt tid.
Heldigvis har vi gode alternative løsninger nå til dags for å få åndelig påfyll. Mens vi venter på at kirker og forsamlingshus skal åpne dørene, og møtevirksomheten starter opp igjen, kan vi få god forkynnelse, sang og musikk rett hjem i stua. Takket være radio, TV og internett kan vi fortsatt ta del i det kristne fellesskapet, selv om vi for øyeblikket er forhindret fra å møtes rent fysisk.
En fjern drøm
I denne spesielle situasjonen går tankene mine til våre trossøsken i andre deler av verden – de som bor i land der evangeliet har trange kår. Mange kristne bor i områder der det er forbudt å samles til kristne møter, og dermed har de kanskje aldri noensinne hatt mulighet til å delta på et kristent kveldsmøte eller en gudstjeneste. Jeg har selv møtt troende som sjelden eller aldri har fått erfare noe annet kristent fellesskap enn det de har fått del i via radio og TV. For dem er tanken på å regelmessig skulle få være sammen med andre troende kun en fjern og uoppnåelig drøm.
For kristne som av ulike grunner er forhindret fra å ta del i et vanlig kristent fellesskap, er det viktig at det finnes alternative løsninger for å ta del i de helliges samfunn. Vi mennesker er sosiale vesener, skapt til fellesskap med andre.
Norea samarbeider med internasjonale organisasjoner for å innlemme kristne i stengte land i det kristne fellesskapet. Gjennom målrettet bruk av radio, TV og internett gir vi kristne bak stengte grenser mulighet til å erfare enhet med andre troende. Vi er der for den unge jenta i Usbekistan som er alene kristen i landsbyen sin, og som erfarer et sterkt press fra foreldrene om å fornekte troen på Jesus. Vi er der for de troende i Nord-Korea som aldri noensinne har hatt mulighet til å delta på et kristent møte, og som i ly av nattemørket lytter i smug til de kristne radiosendingene fra øya Guam i Stillehavet. Vi er der for den unge mannen i Iran som har tatt imot Jesus, men som aldri har hatt noen mulighet til å være sammen med andre kristne.
Alene sammen
Som kristne er disse menneskene ensomme og alene rent fysisk, men takket være ulike medier kan vi likevel gi dem en følelse av tilhørighet og samfunn med andre troende. En TV-seer i Midtøsten sier det slik: – Det er ingen andre kristne her vi bor, og ingen kristen forsamling familien min kan være med i. De kristne TV-sendingene er vår kirke, og dere som støtter disse sendingene er menigheten vår.
Millioner av troende er av ulike grunner avskåret fra å være sammen med andre kristne rent fysisk, og dermed forhindret fra å ta del i de helliges samfunn slik det var ment å skulle være. Heldigvis kan vi i våre dager, takket være elektroniske og digitale medier, likevel gi dem en følbar tilhørighet til Guds verdensvide menighet. De er alene, men samtidig har de fellesskap med andre troende.
Foto: Sat7-seere fra Midtøsten. Foto: Norea Mediemisjon
