Et møte med en giver

Et møte med en giver

- Jeg kjente med en gang jeg fikk dem: Disse pengene var gitt meg for at jeg skulle forvalte dem. De var ikke mine, ikke egentlig. Ordene kommer fra den eldre kvinnen som sitter ved siden av oss i en koselig stue et sted i Norge.

Tekst: Elisabeth Lillebøe Sæth

- Dagen jeg hadde tatt avgjørelsen, satt jeg på kjøkkenet mitt. Ut fra radioen kom stemmen til lederen i Norea, forteller hun videre. Han fortalte hvordan de hadde et ønske og om å nå kvinner på øya Zanzibar med evangeliet om Jesus på en muslimsk radiokanal. De ønsket å sende radioprogrammet Håpets kvinner. Utfordringen var bare det at når de hørte Jesu navn ble nevnt i disse programmene, skrudde de opp prisen så høyt. Da hadde ikke Norea penger til å betale. Der og da visste jeg det. Jeg slo nummeret til Norea, og spurte hva de trengte for å starte disse sendingene. 100 000 kroner, var svaret.

Kvinnen ser på oss med tårer i øynene.

- Du skjønner, det var summen jeg hadde fått. Jeg kan ikke reise ut, jeg kan ikke tale, men dette var det jeg skulle gjøre, sier hun. Hun trykker hånda til kvinnen ved siden av seg litt hardere. Enda en gang gir de to kvinnene hverandre en stor omfavnelse. Joyce, leder av Norea Håpets kvinner på Zanzibar og Tanzania, og kvinnen. Joyce er på besøk i Norge denne uken, og ville så gjerne møte personen som gjorde det mulig for oss å sende programmer til Zanzibar. De tørker begge tårene. Det tar litt tid før Joyce får kontroll over stemmen.

Radioprogram avverget abort

- Du aner ikke hva du har vært med på, sier hun endelig. Hun kremter før hun begynner å fortelle. Hun deler vitnesbyrd fra kvinner som har fått hjelp, ja til og med berget livet eller tatt imot Jesus på grunn av hennes offer. Hun forteller om gutten som ble født fordi moren hørte et program som rørte henne så sterkt at hun valgte å ikke ta abort. Hun forteller om kvinnen som hadde tenkt å ta livet til de tre barna sine og seg selv i fortvilelse. Etter at mannen døde, hadde svigerfamilien tatt alt hun eide. Hun hadde gitt opp. I samme øyeblikk som hun gikk inn på rommet og låste døren, kom Håpets kvinner-programmet på lufta. Det hun hørte der og da, reddet livet hennes. Hun forteller om Catherine som fikk hjelp med bitterhet, og Jane som fikk trøst etter at hun ble enke.

Den eldre kvinnen må tørke noen tårer. Det blir stille et øyeblikk, og tankene mine går tilbake til mitt eget møte med den tidligere slaveøya Zanzibar for noen år siden.

Da jeg stod på stedet der slavehandelen hadde funnet sted på Zanzibar, slo det meg: Det er fortsatt slaver på denne øya! Ikke slaver med lenker, men slaver av frykt, religion og vanskelige liv. -Her trenger de radioprogrammet mer enn noe annet sted, husker jeg at jeg tenkte.

Jeg visste ikke da at en kvinne hadde blitt minnet om Norea og at summen hun hadde fått, var kostnadene for å sende radioprogrammer på Zanzibar. Lite visste jeg at programmet skulle begynne å lyde om svært kort tid på grunn av hennes gave.

Tårene renner på oss alle som er til stede denne formiddagen. Plutselig går det opp for meg. Vi er et team! Vi står sammen i dette! Vi er bare plassert på forskjellige steder i denne kjeden av medarbeidere. Sammen kan vi berge sjeler for evigheten, sammen på forskjellige steder i tjenesten i Guds rike.

I dette programmet på NoreaTV får du møte Joyce Malima og høre mer fra arbeidet i Tanzania: Håpets kvinner redder liv