Urettferdig fordeling

Urettferdig fordeling

Mens du og jeg kan fråtse i mat fra alle verdensdeler, må flere hundre millioner mennesker gå sultne til sengs hver kveld. Vi kan spise bananer fra Sør-Amerika, kiwi fra New Zealand og epler fra Kina. Vi kan krydre maten med pepper fra India og drikke kaffe dyrket i Indonesia. I grell kontrast til vår overflod slår en fersk FN-rapport fast at hvert niende menneske på kloden er underernært. Den samme rapporten viser at enn 150 millioner små barn er rammet av veksthemming som følge av for lite næringsrik mat. Da har vi ennå ikke nevnt vann og andre viktige ressurse

Av Per Birkeli, daglig leder

Det er en stor urettferdighet i denne skjeve fordelingen. Skjevheten dreier seg imidlertid ikke bare om mat og annet som kan kjøpes for penger. Ser vi på den åndelige situasjonen i verden, er statistikken om mulig enda mer urettferdig. Mer enn to milliarder mennesker bor i områder med svært begrenset trosfrihet. Kristne misjonærer slipper ikke inn. I mange tilfeller kunne evangeliet om Jesus enkelt gjøres tilgjengelig ved hjelp av en «luftbro», i form av kristne radiosendinger eller satellittsendt tv, men mangelen på ressurser gjør at store områder fortsatt er unådde.

Som nordmann kan jeg hver eneste søndag nyte et åndelig festmåltid med variert kristen forkynnelse, sang og musikk. Når som helst kan jeg fritt og uforstyrret studere Bibelen, enten jeg sitter hjemme, på bussen eller på en flyplass. I Norge er tilgangen på bibelsk forkynnelse og undervisning like variert og god som utvalget av frukt, kaffe, krydder og andre dagligvarer.

Mens jeg kan glede meg over å bo i et land med tros- og ytringsfrihet, finnes det på kloden mer enn to milliarder mennesker som aldri har opplevd noen av delene. Mennesker som aldri noensinne, i åndelig forstand, har spist étt eneste måltid mat. Mennesker som aldri har hørt navnet Jesus nevnt én eneste gang. Bekymrer det meg at den åndelige situasjonen i verden er slik? Ja, selvsagt bekymrer det meg. Hvis ikke slike fakta hadde vekket min bekymring, ville det ha vært virkelig bekymringsfullt! Da ville jeg ha vært en nærsynt og selvopptatt kristen som var totalt blind for andre menneskers åndelige nød.

De fleste misjonsaktører bruker i dag brorparten av sine ressurser i områder der evangeliet allerede har slått rot. Beregninger fra Joshua Project viser at av hver hundrelapp som samles inn til kristent arbeid verden over, brukes 99 kroner på kristent arbeid i områder der evangeliet om Jesus allerede er kjent fra før. Kun én krone av hundrelappen brukes til misjon blant de minst nådde. Dette må kunne kalles skjev fordeling! Vi burde i rettferdighetens navn bruke en større andel av misjonsmidlene til misjon blant verdens minst nådde folkegrupper.

Jesus ber oss om å gjøre alle folkeslag til disipler, og Norea Mediemisjon har gjort misjon blant de minst nådde til vår fanesak. Mens organisasjoner som Røde Kors og Kirkens nødhjelp arbeider for å utjevne den skjeve fordelingen av mat og andre livsviktige ressurser, arbeider Norea for at alle mennesker på jorden skal få mulighet til å høre evangeliet om Jesus. Stadig nye etniske grupper får høre evangeliet forkynt på sitt eget morsmål. Jeg skulle imidlertid ønske at langt flere ville stå sammen med oss i dette arbeidet. Jesus har lovet at når alle stammer og tungemål har fått høre evangeliet om ham, kommer han tilbake for å hente alle dem som har tatt imot Ham som sin frelser og herre. Sammen kan vi være med på å fremskynde denne dagen!