Radioprogrammer berger liv på Zanzibar
– Som heksedoktor gjorde far mye vondt mot mange mennesker, men da han prøvde seg på de kristne, gik det ikke som planlagt. Han gikk inn i kirken som heksedoktor, men kom ut igjen som en tilgitt synder. Kort tid senere møtte han ei kristen dame som ble hans nye kone og min stemor. Hun var snill mot meg, og vi ble etter hvert gode venner.
Voldtatt
– Men traumene fra barndommen gikk ikke bort. Jeg hadde vanskelig for å tilgi min far. Da jeg ble tenåring, fant jeg meg en kjæreste. Jeg ble rådet til å være forsiktig, men brydde meg ikke. En dag ba han meg komme til et spesielt hus. Da jeg kom inn, låste han døra og lukket vinduene. Det var ingen andre i huset. Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje. Jeg kunne ikke komme meg unna, og ingen hørte skrikene mine mens han voldtok meg.
Abort
– Etterpå var jeg fylt av skam og sint på meg selv. Hvordan kunne jeg ha vært så lettlurt? tenkte jeg. Jeg ville først ikke si det til noen, men da jeg oppdaget at magen begynte å vokse, skjønte jeg at det ville bli kjent. Min far ble rasende, men han kastet meg ikke ut slik mange andre fedre ville ha gjort. Gutten som hadde voldtatt meg ville at jeg skulle ta abort. Jeg vurderte både abort og selvmord.
– Midt i den indre stormen viste min stemor meg omsorg. Hun ble den jeg kunne klamre meg til. Noe av det viktigste hun gjorde for meg, var å insistere på å lytte til radioprogrammet Håpets kvinner. Det gikk på radioen hver tirsdag klokka 15.00. Her lærte jeg om praktisk hjelp til livet, og ble kjent med Gud. Jeg ble med i ei bønnegruppe, og skjønte etter hvert at både abort og selvmord ikke var veien å gå.
Gud
– Jeg bestemte meg for å beholde barnet. Da jeg lå på sykehuset for å føde, fikk jeg vite at kvinnene i bønnegruppa ba for meg. Det ga meg styrke. Tenk at jeg fikk være i sentrum for deres bønner!
Nåde
– Barnet viste seg å være ei jente. Hun fikk navnet Grace, som betyr nåde. Jeg følte at jeg hadde funnet Guds nåde. Det er helt utrolig hvordan Gud kan snu en slik forferdelig hendelse til noe så vakkert som et lite barn. Grace har nå begynt på førskolen. Jeg drømmer om at hun skal bli advokat. Kanskje hun kan gjøre noe med all urettferdigheten her på Zanzibar. Far til Grace så jeg aldri mer.
Oppmuntret
– Selv om det har vært vanskelig, har jeg ikke vært sint på Gud for det som skjedde. Vi lytter ukentlig til radioprogrammet Håpets kvinner. Det hjelper meg og betyr mye for meg. Jeg blir spesielt oppmuntret av de kristne sangene. Datteren min lytter ofte sammen med meg. Takk for din støtte til radioprogrammene på Zanzibar. De har gitt liv til meg og min datter!
Historien til Elisabeth Saimon Mputa fra Zanzibar utenfor Tanzania kan du også se i et TV-program fra NoreaTV.
