Jeg er utålmodig!

I en kjent misjonsfortelling møter vi en afrikaner som nylig har tatt imot Jesus. Han spør en dag misjonæren som har ledet ham til tro: – Hvor lenge er det siden evangeliet om Jesus kom til ditt land? – Litt mer enn tusen år, svarer misjonærer. – Er det sant, utbryter afrikaneren. – Hvorfor gikk det da så lang tid før dere kom til oss?

Av Per Birkeli
Publisert: 28.03.17

Når jeg leser i Bibelen om hvor store områder Paulus rakk å besøke på sine misjonsreiser, med datidens infrastruktur i tankene, så er det forstemmende å tenke på at misjonsoppdraget fremdeles ikke er fullført. I våre dager har vi moderne teknologi og effektive transportmidler, men fortsatt er det anslagsvis 7 000 etniske grupper som ennå ikke har fått besøk av «de første misjonærene»!

Jeg har hatt privilegiet å bo noen år i Indonesia – et land med mer enn 750 ulike folkegrupper. 200 av disse er blant de minst nådde folkegruppene i verden. Jeg har selv erfart hvordan mange mennesker arbeider aktivt for å hindre at Guds Ord skal bli forkynt i deres områder. Det ironiske er at når den kristne tro slår rot et nytt sted, og innbyggerne får lære Jesus å kjenne, spør de ofte: Hvorfor kom dere ikke før?

Jesus har sagt at evangeliet skal bli forkynt for alle folkeslag før han kommer tilbake. Derfor må vi fortsatt drive misjon. Og evangeliet må bringes videre ut til stadig nye folkegrupper – også til områder der innbyggerne forsøker å stenge Kristi vitner ute. Som oftest er det enklere å utbre evangeliet i områder der troen på Jesus allerede har slått rot, enn å bringe det kristne budskapet ut til unådde folkegrupper. Det kreves stor besluttsomhet og en sterk vilje til å prioritere når evangeliet skal forkynnes i nye områder. Men Jesus gav sitt liv for ALLE mennesker, ikke bare dem som av enkelte omtales som «lavt-hengende frukt».

Jeg er utålmodig! Ønsker så inderlig at evangeliet skal nå ut til nye områder. I 2016 gikk ett av mine store ønsker i oppfyllelse. Ulike misjonsorganisasjoner gikk da sammen om å utpeke én spesiell søndag i året som en merkedag for de minst nådde, og første pinsedag ble da valgt som den årlige søndagen for unådde folkegrupper.

På nettsiden dayfortheunreached.org kan du lese mer om hvordan første pinsedag nå markeres i en rekke land som en «søndag for de minst nådde».