Katjanas historie
– Du kan ikke vende deg fra din gamle religion, fortsatte han. – Min religion er sterkere og vil drepe folk som deg. – Hva kjenner du til annet enn å drepe og ødelegge, ville jeg rope tilbake til ham. Jeg var så sliten av slagene, av de onde ordene jeg hadde levd med hele ekteskapet vårt. Men i stedet sa jeg: – Jesus Kristus vil komme og gi fred til mennesker som deg.
– Den freden og kjærligheten Jesus hadde gitt meg da han flyttet inn i hjertet mitt endret livet mitt totalt. Det hadde ikke alltid vært slik. Jeg hadde bedt mine fem bønner hver dag. Jeg hadde gitt mine almisser uten å eie mat på bordet til meg og jentene mine. Jeg hadde lest religiøse bøker og fortalt om Profeten. I tillegg lærte jeg av min svigerfamilie å søke svar i det okkulte. Men ikke noe av dette kunne gi meg trygghet og fred.
– Alt forandret seg da dattera mi ble syk. En kristen slekning oppsøkte meg og fortalte meg om Jesus. Hun hadde vært så tillitsfull og trygg da hun hadde sagt: – Det er bare Jesus som kan helbrede jenta di. Det er bare han som kan gi deg fred. Å, hvor jeg hadde lengtet etter fred. Men jeg turte ikke ta skrittet og bli en kristen. Du forstår, det å ta et valg om å bli kristen får så enorme konsekvenser her i Sentral-Asia. Men en dag fikk jeg se en film om Jesus. Ordene fra Jesus berørte meg. Det var som om han snakket kun til meg. Der og da forstod jeg at det var Han som kunne gi meg det hjertet lengtet etter. Jeg sa: – Ja, Jesus, kom inn i livet mitt. Jeg ønsker å få din fred, din kjærlighet i livet mitt.
– Det er vanskelig å forklare på noen annen måte enn at Jesus tok bolig i hele meg. Jeg ble glad og fylt av en indre fred. Jeg kjente at jeg var fullt og helt elsket av Ham. At jeg var hans. Jeg fikk en bibel og begynte å lese om ham. Gud ledet meg til en kristen nabo jeg ikke hadde visst om. Sammen begynte vi nå å lese Guds ord, og be for landet vårt. Av en eller annen grunn begynte også andre å komme dit vi var. Vi delte Guds ord sammen, jeg underviste om det jeg leste i Bibelen, og flere kom til tro. Men snart begynte forfølgelsen. Ikke bare fra landsbyledelsen, men også fra min egen svigerfamilie.
– Nå stod jeg der med valget: å forlate alt jeg hadde, landsbyen, familien min, eller forlate Jesus. Ordene som kom, var ikke mine, de kom fra Den hellige ånd: – Jeg vil aldri leve uten Jesus, da får du heller kaste meg på dør.
– Det som siden har skjedd er en lang historie. Jentene mine og jeg levde en stund på gata. Vi hadde ingenting. Vi spiste det som var mulig å finne, eller det som noen i sin nåde ga til oss. En dag, i fortvilelsen over situasjonen som hadde blitt så vanskelig, sa Gud til meg: – Du ga avkall på det lille huset ditt. Du ga avkall på familien din for å følge meg. Jeg skal gi deg hundrefold igjen. Og det har han gjort. Jeg er et levende bevis på Guds nåde og godhet. I dag bor jeg i et hus som er ti ganger bedre enn det jeg måtte forlate. Menigheten er som en familie for meg, og jeg får tjene Jesus med livet mitt.
– Jeg oversetter Håpets kvinner til morsmålet mitt, usbekisk. Nesten hver dag har jeg kontakt med kvinner som lytter til programmene, kvinner som har utfordringer i livet og trenger noen å snakke med. Programmene hjelper meg til å vitne og gi konkrete råd og hjelp til de kvinnene jeg er i kontakt med. Mange ringer meg eller skriver melding for å fortelle hva programmene betyr for dem. Noen er ensomme kristne som lytter til programmene på CD, og som daglig bruker bønnekalenderen. En dame skrev til oss og fortalte at hun hadde lyttet til programmene våre i 17 år! Trolig er det tusenvis av kvinner der ute som lytter i årevis uten å fortelle det til oss. Bare Gud vet hvor mange det er som møter hans kjærlighet gjennom disse programmene.
Denne historien var fra Katjana, som er frivillig for Håpets kvinner i Sentral-Asia. Her er det svært vanskelig å være kristen. Likevel vet vi at mange lytter til radioprogrammet Håpets kvinner og ber for verdens kvinner. Norea støtter både de kristne radiosendingene og bønnearbeidet som styrker kristne i Sentral-Asia. Vær gjerne med og be for arbeidet!
