Du kan få rommet mitt
Julen nærmet seg, og søndagsskolen ble enig om å lage et julespill. Siden Sander var større enn de andre, ble han valgt til å være verten i herberget. Denne mannen var jo på en måte skurken i juledramaet. De oppmuntret Sander til å være så brysk og avvisende som han bare kunne.
Kvelden kom da juledramaet skulle fremføres. Maria og Josef kom til Betlehem, de dro bort til herberget og banket på døren. Sander åpnet og sa: «Hva vil dere?» Josef sa: «Vi trenger et rom, et sted å overnatte.» «Da må dere finne et annet sted. Det er ikke plass her.»
Josef sa: «Men min hustru venter barn hver dag som helst. Er det ikke noe sted vi kan være, så vi får ly fra kulden?» «Nei,» sa Sander, «det fins ikke noe rom her.»
Men så ble det plutselig stille på scenen. Det var et slikt pinlig øyeblikk som oppstår når noen har glemt replikken sin. Fra et sted bak teppet kunne det høres en som hvisket: «Forsvinn!» Sander skulle ha sagt det, men av en eller annen grunn var det stoppet opp for ham.
Etter at han hadde blitt hjulpet i gang, sa han endelig «Forsvinn!» Men da Maria og Josef snudde seg for å gå, sa Sander: «Vent litt. Vent litt. Dere kan få rommet mitt!»
Lederen for spillet rev seg i håret, for nå var hele opptrinnet ødelagt.
Men var det virkelig det? Kanskje Sander mer enn andre hadde grepet poenget med julen? «Du kan få rommet mitt.» Det gjelder å slippe ham inn.
Jesus sier gjennom hendelsene i julen: «Du kan få livet mitt.» Ja, Gud sier gjennom det hele: «Dere kan få meg selv. Jeg kommer selv og frelser dere. Jeg gir min egen kjære Sønn – som bror og Frelser.» Har vi plass til ham?
Det måtte en tilbakestående gutt til for å understreke dette viktige poenget. Jesus sier selv at han ikke er kommet for å frelse de mektige og selvsikre, men de umyndige, de som er villige til å bli som barn.
Det var ikke mange som ventet på Jesus som Messias da han kom ved begynnelsen av vår tidsregning. Men det var noen. Lukasevangeliet forteller om to: Simeon og Anna. De er ikke gjengitt på mange julekort, men de spiller en viktig rolle i juleevangeliet. De var våkne for at Messias skulle komme, og de sto klar til å ønske ham velkommen.
Om Simeon forteller Bibelen at han var «en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst» (Luk 2,25). Han var altså opptatt av å få trøst. For folket hadde det vært en vanskelig tid. De led under okkupasjon og urettferdighet. Betegnelsen «Israels trøst» om Messias var elsket blant jødene på denne tiden. De trengte trøst.
Jeg tror det er en av de store lengslene i dag også. Trøsten er en av Jesu store gaver. Han oppfyller løftet fra profetien: «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder» Dette julebudskapet gjelder også deg som lytter nå, som trenger trøst for noe som er vanskelig i livet ditt. Din skyld er betalt av Jesus.
Simeon tok imot Jesus som trøster og som forløser. Gutten Sander gjorde det pinlig under julespillet, men hadde grepet det viktige. «Du kan få rommet mitt.»
OPM541
