Gi en gave
Guds mann – den dyrebare

Guds mann – den dyrebare

Det var mange som smilte av det merkelige navnet Boutros Boutros-Ghali. Men Boutros er det arabiske navnet for Peter. Og Ghali betyr dyrebar.


Han var faktisk en dyrebar person for hele verdenssamfunnet, egypteren Boutros Boutros-Ghali, den sjette generalsekretæren i De forente nasjoner, i tjeneste fra 1992 til 1997. Han ble født i Kairo i 1922 og er en koptisk kristen. Han ble den første araber og den første afrikaner i stillingen som generalsekretær i FN.
 
Hans interesse for å tjene menneskene med politisk arbeid var mer enn en tilfeldighet. Bestefaren, som het Boutros Ghali, var den eneste kristne statsminister Egypt har hatt. Han ble skutt i et attentat i 1910. Folkemengder i Kairo hyllet den muslimske drapsmannen. Men familien ønsket ikke at noen skulle glemme bestefaren. De gjorde hans fulle navn til etternavn, Boutros-Ghali, og da et barnebarn ble født tolv år senere, fikk han derfor navnet Boutros Boutros-Ghali. Slik fikk han navnet Peter dobbelt opp. 
 
Familien fikk bygd en kirke i Kairo til ære for bestefaren, patriarken, som var blitt martyr. På graven hans står denne teksten: «Gud har vært vitne til at jeg tjente landet mitt etter beste evne.» Barnebarnet hans, generalsekretæren i FN, sa senere: «For en gutt å vokse opp med en slik arv gir sterke inntrykk. Jeg følte jeg ville svikte familietradisjonen vår om jeg ikke spilte en politisk rolle.» 
 
Han kjente et kall fra Gud og familien. Jeg vet ikke mye om hans personlige tro, men familiens historie gjør inntrykk. Og det minner meg om innledningen til den mektige velsignelsen i 5. Mosebok, kapittel 33, fra vers 1: 
 
«Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, lyste over Israels barn før han døde. Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se'ir. Han strålte frem fra Parans fjell og kom med titusener av hellige. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem. Ja, han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»
 
Hvorfor ble Moses kalt «Guds mann»? Det er sikkert mange svar. Men av dette avsnittet leser jeg noen trekk:
 
1. Moses var opptatt av å velsigne. Det er å nedbe Guds blikk og omsorg over mennesker, be Herren gi dem en økning i livskvalitet og åndelig rikdom. Jeg så det så vakkert hos en gammel mann som velsignet et lite barn i en avskjedsstund i en entré, og siden har jeg lagt hånden på hodet til alle barnebarna mine første gang jeg fikk se dem, og jeg sa enkelt: «Gud velsigne deg, du lille barnet.» Det kan gjøres på mange måter. En må ikke bli pompøs eller overspent. Men det er så vakkert å velsigne – muntlig eller skriftlig – i en tid som er preget av så mye baktalelse, mobbing, ondt snakk, forbannelser og hevnlyst overfor mennesker. En Guds mann velsigner.

 2. Det andre trekket ved Gudsmannen Moses var at han hadde en stor Gud. Moses skildrer det i talende gjerningsord: Herren kom fra Sinai, han steg opp, han strålte frem, han kom med titusener av hellige. Ja, han elsker sitt folk. Gud er ikke en passiv, fjern størrelse. Han har grepet inn i verden. Han er like aktiv i dag. «Alle dine hellige er i din hånd.»
 
I vers 26 i dette kapitlet uttrykker Moses også noe vakkert og sterkt om den mektige Gud han tror på: «Det er ingen som Gud, Jesurun. Han farer frem over himmelen med hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene.» Navnet Jesurun er brukt bare her i Bibelen, det betyr: «den som står oppreist».
 Når Moses kan skildre hvor stor Gud er, viser det at han selv er ydmyk. «Moses var en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden,» står det skrevet (4. Mos 12,3). Jeg peker på dette som en kontrast til en uttalelse jeg har merket meg: «Ikke noe er så farlig som svake menn som tror de er tøffe karer.» (I.F. Stone).
 
3. Merk uttrykket «med hjelp for deg». Av dette skjønner vi at Gud ikke bare er en styrke og hjelp for alle de hellige, han er en Gud som viser omsorg for deg, som om du var det eneste barnet hans. Moses hadde opplevd en utrolig spennvidde av levemåter – fra hoffet i Egypt og mulig posisjon som tronarving, til å være en forfulgt drapsmann og en ensom gjeter. Derfra som godt voksen fikk han oppdraget å lede folket sitt ut av Egypt. Mange forskjellige dager, dager da han ville gi opp, og dager da han følte at Gud var nær.
 
Det gir en ekstra tyngde når en slik Guds mann formidler løftet fra Gud, vers 25: «Som dine dager er, skal din styrke være!» Du skal få kraft som svarer til utfordringene du møter. Styrken skal matche skrøpelighetene. Som Paulus skriver om forhold vi skal møte, Rom 8,37: «Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»
 
4. Et fjerde trekk ved Moses som en Guds mann var at han så på Herren som et bosted, et sted å søke tilflukt til. Hør det vakre vers 27: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.»
 
Moses følte seg aldri hjemme i faraos palass. Han hadde knapt noe hjem som gjeter i Sinaiørkenen. Han bodde i telt i de førti årene under vandringen mot Kanaans land. Gud ble hans hus og hjem, hans fristed og herberge.
 
Dette gjenspeiler seg i innledningen til Salme 90: «En bønn av Moses, Guds mann. Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.»
 
Denne langsiktigheten er Guds menn i dag kalt til å ta vare på. Du er kalt til å være en tradisjonsbærer og historieforvalter. Du kan vise dine nærmeste og din etterslekt at Gud er ditt varige hjem og bosted. 
 
Fins det flere som er blitt kalt Guds mann? Ja. Sytti ganger er det brukt i Bibelen, uttrykket Guds mann. Flere ganger om Moses, noen ganger om en engel. Og så er det brukt om profeter og vitner, særlig om Elia og Elisja.
 
Ordet Guds mann er ikke brukt om Josef, han som ble fornedret nesten til døden, sveket av sine egne brødre, men opphøyet av Gud og gjort til redningsmann og frelser for sin egen familie. «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker,» sa Josef, Gudsmannen (1. Mos 50,20). Han var en gudsmann også fordi flere trekk ved ham gir oss pekere mot Kristus.
 
Eller tenk på Daniel, en fremragende Guds mann, med mot og troskap. Han ville slippe å gjøre seg uren i et hedensk palass. Han hadde et åpent vindu mot Jerusalem og ba til Herren tre ganger daglig. Han ville ikke dyrke kongen som gud. Den virkelige Gud og Herre opphøyet også ham til en viktig posisjon. Ser du også i dette et forbilde på den Messias som skulle komme?
 
Og så gjør det inntrykk å lese om Nehemja, byggelederen, folkehøvdingen og statsmannen, som sa: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. På det sted hvor dere hører basunen lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss» (Neh 4,19–20). Nehemja kjente en stor byrde av ansvar og et nesten umenneskelig arbeidspress. Men han regnet med Gud – han skal gjøre gjerningen for oss.
 
De store trosheltene i Bibelen er omtalt i Hebreerbrevets 11. kapittel, vi leser fra vers 13: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland» … Vers 16: «Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem.»
 
Føler du deg litt matt av å høre om fremragende menn i historien? Du mister kanskje motet av og til, fordi du er bevisst på feiltrinn og tabber, nederlag og dager da du sviktet. Kanskje du stadig lever i et vanskelig forhold til en som står deg nær. Du krymper deg under sykdommen som en av dine kjære sliter med. Du har stadige nederlag i dine private tanker og fantasi, og du bærer på et sinnelag preget av hevn. 
 
Nei, jeg skal ikke male opp en svart horisont. Men jeg vil si at til og med en Samson ble regnet blant troens helter. Han ble en gudsmann i sin tid, til tross for himmelropende feil og svakheter. 
 
«Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd,» står det (Rom 4,8). Det ordet gjelder den mannen som lever i syndsforlatelsens rike, under tilgivelsens åpne himmel.
 
Det er ikke noe poeng å være fremragende. Det viktigste er å være trofast der Herren har plassert deg.
 
Det fjerde evangelieskriftet forteller at «En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes» (Joh 1,6). Ingen av oss kan sammenlignes med Johannes. Men jeg opplever ganske ofte at en eller annen Guds mann trer inn i livet mitt og leder, kaller, spør, utfordrer, hjelper og rettleder. Jeg tror vi kan være slike menn som står fram for hverandre. Slik kan vi også være lys og salt i verden, som tjenere i familie, i yrkeslivet, i forsamlingen og det offentlig livet, etter som vi blir kalt til. 
 
Jeg synes det er som en liten preken: Boutros Boutros-Ghali. For det minner om apostelen: «Peter, Peter, den dyrebare» – til tross for alle hans nederlag. 
Jeg avslutter med en del av et dikt til mannen, av Rudyard Kipling. Det er ikke et kristent dikt, for det har et lite spark til tjenerholdningen. Men det taler om integritet og et helstøpt liv:

Hvis du kan si til massen hva du mener
Og selv blant konger mene ditt! –
Hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
Hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
Med seksti solsekunder – da som lønn
Er jorden din med alt som finnes i den,
Og – enda mer – du er en mann, min sønn.

OPL122
 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding